"Om seniorer.." - Erik (Jørol)
Kjære Rotaryvenner.
Jeg har tenkt å snakke litt om seniorer og om de kan brukes til noe.
Seniorer er jo også et tema her i klubben, vi har for mange av dem, men det er ikke det jeg vil snakke om. Jeg vil snakke om hvorvidt seniorer kan brukes i arbeidslivet, både det private og det offentlige arbeidslivet.
Dette er noe som vi ofte leser om i avisene og hører om i media. Det hevdes at seniorer er en viktig ressurs for samfunnet, det hører vi fra politisk hold og fra partene i arbeidslivet både i privat og offentlig sektor, det sies at det er viktig at seniorer blir stående lenger i arbeid. I tariffavtalen i offentlig sektor står det bestandig en setning om at det skal legges til rette for at eldre arbeidstakere kan stå lenger i arbeid.
Dette var også et tema i forbindelse med pensjonsreformen i 2011, det skulle legges til rette for at det lønner seg å arbeide lenger før en går av med pensjon. Det ble også åpnet muligheter for at en kunne ta delvis pensjon fra 62 år og samtidig fortsette å arbeide i en hel eller redusert stilling. Dessuten ble alderen da en kunne sies opp på grunn av alder øket fra 70 til 72 år.
Alt dette er vel og bra, men vi hører også hele tiden om hvor vanskelig det er for seniorer å bytte jobb i næringslivet, både det private og offentlige er lite villige til å ansette personer som er fylt 55 eller mer. Her er det stemmer ikke det en sier med det en gjør.
Her skulle en tro at næringslivsorganisasjonene gikk fore med et godt eksempel, men ta Kristin Skogen Lund og NHO, da de skulle omorganisere for en tid siden. De ga da tilbud om sluttpakke til alle over 55 år, og når de ble kritisert for dette, så var begrunnelse den at de trengte en ny og yngre kompetanse. I stedet kunne de jo hatt en kontinuerlig kompetanse-utvikling slik at de ansatte alltid hadde den kompetansen som var nødvendig.
Det bør absolutt være en alder da en kan ikke lenger kan kreve å fortsette i stillingen og 72 synes jeg er en passende alder. Denne grensen bør ikke økes til 75, slik som det har vært snakk om. Jeg er ikke tilhenger av det som Astrid Heiberg og Karl I. Hagen holder på med, å kjempe for å få tilbake jobben som Stortingsrepresentant lenge etter at de har gått av. En gang for det være nok.
Det må være en aldersgrense, og 72 år er som sagt passende, men under denne grensen, la si mellom 55 og 65 år må det vises større fleksibilitet slik at det blir større villighet til å ansette personer i denne aldersgruppen eller å la dem bli stående i stillingen.
Det er litt morsomt å tenke på Statoil som tilbød mange over 55 år sluttpakker, og mange av de som sluttet, begynte i stedet i Lundin og fant olje i på steder hvor Statoil hadde gitt opp.
Selv gikk jeg av med pensjon fra staten da jeg var 66 år; jeg kunne godt ha arbeidet lenger, men da var jeg lei av å være ukependler. Jeg begynte da mitt eget konsulentfirma, det gjorde også en kollega på samme alder som sluttet samtidig med meg, og nå er vi mer etterspurt enn noen gang.
Jeg mener at dette er et lite eksempel på at vi seniorer kan brukes til noe, og jeg tenner derfor et lys for seniorer.
