Vårt kjære medlem Svennik Høyer døde søndag 8. januar 2017. Han ble 85 år. Han var født 3. august i 1931 i Oslo. Han vokste opp like ved Polhøgda i Bærum. Hans mor var datter av Fridtjof Nansen og allerede i barndommen ble Svennik vant til å omgås kjente vitenskapsmenn og kunstnere i sin far og sin morfars hus.
Svennik tok sin magistergrad i Statsvitenskap ved Universitetet i Oslo i 1959 og ble først dosent, så professor ved Instituttet for Medier og Kommunikasjon. Han ble også Dr. Philos der noen år senere. Der virket han i mange år og ble en kjent foreleser, skribent og debattant, både i Akademia og i samfunnet for øvrig.
Han ble medlem i vår klubb ved oppstart i 1987, og var en av klubbens mest ivrige og aktive medlemmer. Hans entusiasme førte til at han raskt ble med i klubbens styre og stell. Allerede 1989 – 90 var han president. Det ble et begivenhetsrikt år for klubben vår. Jernteppets fall ansporte vår klubb til å ta kontakt østover. Gjennom Sovjets kulturattaché i Norge, Vladimir Kalugin, ble det arrangert en gruppereise for klubbens medlemmer til Leningrad, nå St. Petersburg. Der ble det tatt kontakt med diverse næringslivsfolk og Svennik og styret tilbød Skøyen Rotary Klubb (nå Oslo Vest Rotary Klubb) som fadderklubb for en ny Rotaryklubb i Russland. Russerne sa ja, og i løpet av høsten 1990 ble det med vår hjelp startet en klubb i St. Petersburg.
Den lever fremdeles.
Vladimir Kalugin ble forøvrig høsten 1990 medlem i vår klubb, og var det til hans tjenestetid i Norge var over. I følge ham selv var han en av de første statsansatte i Sovjet som fikk lov til å bli med i en vestlig Rotaryklubb. Svennik var hans fadder.
Da jeg kom ny i klubben på 90 tallet var han fra første stund en meget vennlig og oppmerksom klubbkamerat. Han viste i praksis hvorledes Rotary skal møte og inkludere nye medlemmer. Alltid lyttende og underfundig kommenterende til det som ble sagt rundt et bord.
Han var også en av klubbens tradisjonsbærere. Han var flink til å fortelle små og hyggelige historier om klubbens fortid. Uten at det ble kjedelig eller langtekkelig minnet han oss om tidligere tider, om bingovakter, om reiser og om fester.
De siste to årene har jeg vært i samme komité som han og han har alltid stilt opp, «ha møte hos oss», «det kan jeg gjøre.» osv. Alltid positiv.
Siste gang han bidra til å gjøre en innsats for stemningen i Rotary var da han på årets høstfest gikk opp på podiet og på en rask og klar måte fortalte historien om oppstart av klubben i Russland. Selv om han var svekket av sykdom fremførte han historien uten et eneste dødpunkt. Han var en kommunikasjonsmann til det siste
Våre tanker går til de etterlatte, Anne Marie (Hadenius) og deres familie.
Vi lyser fred over Svenniks minne og tenker på ham i takknemlighet.
Per Gustav (Lindeberg)
