"Om Grev Wedel Jarlsberg.." - Anne Gunn (Søby)Kjære President, Rotary-venner og gjester
Som nytt medlem i klubben har jeg bladd tilbake i tidligere foredrag og funnet at dere i 2014 hadde et foredrag med Karsten Alnes om Wedel Jarlsberg, så det er mulig jeg har valgt litt feil når jeg har tenkt å snakke om Greven pånytt, men det får stå til.
Før jeg flyttet til Oslo, var jeg leder for Vismas avdeling i Tønsberg hvor vi har Jarlsberg Hovedgård som en viktig kunde. I den forbindelse ble jeg kjent med enkefruen - moren til dagens stamhusbesitter. For meg ble det et interessant bekjentskap. Hver gang jeg skulle hjelpe henne, endte det med lunch eller formiddagskaffe. Egentlig riktig så hyggelig. Hun hadde satt seg godt inn i historien og sammen med Karsten Alnes arrangerte de flere foredrag for det lokale publikum i Tønsberg. Av den grunn fant jeg det lurt å lese litt om mannen, slik at jeg var i stand til å følge med når jeg snakket med henne.
I forbindelse med grunnlovsjubileet i 2014 kom det fram mange historier om nettopp denne sentrale skikkelsen - noen gamle og kjente og noen nye. Det var interessant å høre hvordan han ble beskrevet. Spørsmålet var om han var en landsforræder eller en Norgespatriot? Var han opprører eller en statsmann? Noen mente han var skurken på Eidsvold, andre mente han må ha vært klarsynt som forsto fremtiden bedre enn noen av de andre folkevalgte.
Han fikk en krevende oppvekst preget av en despot av en far. Hans fraskilte mor kunne ikke fø på alle barna, så Herman endte opp med å bo hos sin onkel som den gang var finansminister i Danmark-Norge. Der fikk han muligheten til både å studere og lære seg flere språk.
Visstnok skal han allerede i denne tiden ha kommet med meninger og tanker om å reformere staten og avvikle kongens enevelde. Fra Danmark og oppveksten hadde han altså en god teoretisk bakgrunn for sitt senere virke som statsmann i Norge og antagelig også en god politisk læring fra sitt liv med onkelen - finansministeren.
Herman var ikke så ofte i Norge og på Jarlsberg i denne tiden. Like fullt ble han i 1807 gift med Karen Anker - datter av Peder Anker på Bogstad. Dermed fikk Herman en viktig meningsfelle i sin svigerfar. Begge hadde tanker om en politisk union med Sverige.
Under Napoleonskrigen, med hungersnød i Norge, fikk han ansvaret for å organisere kornforsyningen til landet. Herman må ha vært en fysisk sterk person. Det viser historier om hans utallige seilturer over Skagerak for å få tak i korn til Norge. Han seilte både alene og med konvoier og det skal ha vært tøffe episoder der han måtte søke nødhavn i Sverige, som Norge i den tiden var i krig med.
Det kan også ha vært en viss innsikt i økonomi som gjorde at han som leder for Unionspartiet jobbet for union med Sverige på Eidsvoll. Han forsto antagelig hvor dårlig stilt det var i Norge i 1814 og at det kunne by på veldig store utfordringer å få økonomien opp slik at Norge skulle kunne være selvstendig.
Når unionen med Sverige var et faktum ble han statsråd og leder for Finansdepartementet fra 1814 frem til 1822. Det var ikke alt han gjorde som var like suksessfullt, for i 1822 ble han stilt for riksrett på grunn av et lån han hadde tatt opp på vegne av staten. Dette ble han riktignok frikjent for, men da trakk han seg som finansminister.
Han var innom som statsråd i flere korte omganger senere også. Han var en markant skikkelse som ikke var redd for å sette seg opp i mot kongen hvis det var nødvendig. Det er derfor egentlig litt rart at Karl Johan etter Wedel Jarlsbergs død fikk laget et monument til ære for Herman Wedel Jarlsberg. Monumentet står fremdeles på Dronningberget på Bygdøy. Det skal forestille Wedel Jarlsberg med en sørgende riksløve ved hans føtter. Et tegn på at Kongen tross alt satte pris på greven.
En liten kuriositet til slutt:
I 1840 - etter en del års plager med podagra, begynte han virkelig å skrante. Men Herman var ikke typen som bare la seg ned for å dø. Han ville finne behandling for sykdommen. Han reiste derfor med et følge av venner og tjenere til Wiesbaden for å få behandling. Det er jo ingen liten tur for en syk gammel mann - med båt over Skagerak og så med hester til langt ned i Tyskland.
Når jeg første gang leste om denne strabasiøse turen hans, så må jeg si at Wiesbaden for meg var helt ukjent. Det viser seg imidlertid at det er en flott liten by langt fra Norge med mange varme og sikkert helsebringende kilder, som Herman merkelig nok hadde kjennskap til.
Mannen min og jeg besøkte denne byen for et par år siden og fikk oppleve det gamle badet som Herman hadde reist til for å la seg behandle - Kaiser Friedrich Therme. Det var virkelig en opplevelse. Men dessverre kunne ikke alle kildene redde Wedel Jarlsberg, som døde under sitt opphold i Wiesbaden.
Jeg vil derfor tenne et lys for Greven, en tøff nordmann og en stor personlighet.
