Myten

- Hva er jeg en myte, ler Martin Møllhausen. Vi sitter i hans stue med utsikt over Oslo og fjorden fra Grefsenåsen til Slemmestad en solfyllt dag i mars, og spiser profesjonelt komponerte snitter fra fru Eva.
- Jo - flertallet av medlemmene har ikke sett deg, men alle vet at du er i høyst levende live og er vår charterpresident.
- Da får jeg vel svare for meg smiler Martin tilbake.

Egentlig er det en umulig oppgave å gjenoppta et emne som unnfangelsen av Skøyen Rotary. For det var Martin som hadde ideen og dette har han gjort grundig rede for i vår 10-års jubileumsbok, som nå ligger på nettet. Der  forteller Martin også om det første året som charterpresident.

Men som styremedlem fra starten og president nummer tre var det noe som manglet, mente intervjueren. Det var stemningen og noe om det "indre liv" i klubben den gang, for å bruke et uttrykk fra vår påtroppende president Haakon (Haraldsrud Eriksen). Først om unnfangelsen.

Hyppige og lange reiser til Amerika

- Det var egentlig ikke noe merkverdig , sier Martin beskjedent, for jeg har vært lange perioder av mitt voksne liv i Amerika og der møter man jo Rotary. Jeg studerte ved University of California, Berkely. I stillingen som sjef for Møllhausens bakerier sendte vi en container med klibrød hver måned til en kjede med hovedkontor i San Diego. En hver måned i fem-seks år. Jeg dro regelmessig over for å følge med i utviklingen. Et år bodde jeg også i Florida.
- I løpet av disse årene ble jeg flere ganger invitert til å holde foredrag  i Rotaryklubber, til og med til Havanna noen dager før Castro tok over. Men den turen ble det dessverre ikke noe av.
- I San Diego var jeg regelmessig en gjest i en Rotaryklubb og jeg likte vennligheten, hjerteligheten og sakligheten i klubben.

Hjemme igjen

- Da jeg slo meg mer til ro i Norge i begynnelsen av 1980-årene savnet jeg Rotary. Men der må man jo bli invitert.
- I badstuen til mitt treningsstudio Swim & Trim nevnte jeg dette for en tidligere distriktsguvernør Alf R. Bjercke (1980-81)  Da svarte han spontant: start en ny klubb der du selv bestemmer sammensetningen av medlemmene.
- Så initiativet ble født i en badstue.

De første årene

- Swim & Trim og Studentenes Roklubb var de viktigste sosiale nettverk jeg brukte for å verve medlemmer, foruten mine øvrige venner selvsagt, fortsetter Martin.
- Min ide var å rekruttere medlemmer blant bildekunstnere, håndverkere, profesjonelle og forretningsfolk, selvsagt. Klubben skulle speile sosiale variasjoner.
- På distriktsplan var Alf R. Bjercke den aktive for å etablere klubben etter reglene. Vi fikk Vestheim RK om fadderklubb.
- Vi skulle jo øve oss opp, men vi var ganske selvstendige. Vi gjorde hva vi ville.
- Denne pionérånd irriterte nok noe oppover i systemet.
- Vår fadderklubb klaget over at vi ikke spurte dem til råds, vi holdt fester uten å innby dem.
- Verst var det kanskje at vi fikk guvernørbesøk uten å være forberedt. Men klarte brasene i siste liten. Guvernøren ble litt forbauset da han fikk vite at han skulle innlede foran kveldens foredragsholder. Men han tok det sporty.
- På andre måter fulgte vi reglene. Sommermøtene var det vanskeligste. Men da noen kom på ideen at vi skulle treffes i våre haver så klarte vi å holde møtevirksomheten kontinuerlig.
- På et av disse havemøtene kom vi på at vi skulle spre Rotary's idee til Sovjet. Et ganske eventyrlig prosjekt som ga Distriktsguvernøren Arne Kjekshus mange griller i hodet.
- Skøyen RK hadde ikke spurt RI om lov til å dra til Russland som offisiell rotarydelegasjon. Vi kunne vente sanksjoner. Men de kom ikke. Det ble ordnet opp i sakene. Vårt prosjekt ble ikke godkjent i Evanstone, men vi ble likevel en av charterklubbene til dagens St. Petersburg RK.
- På charterturen over fra Oslo i oktober 1990 hadde vi med tre guvernører - present and past - inkludert Alf R. Bjercke som blåste i trompet ved admiralitets statuen nede ved Neva, rett overfor Vinterpalasset - Tsarens fanfare! To år før Sovjets fall.

Fortsatt mystisk

Martin (Møllhausen) gir ingen direkte svar på hvorfor han ikke møter i sin gamle klubb. Han er klubbens eneste æresmedlem og mange ønsker å treffe ham. Vi skal ha møte i dag, sier jeg insisterende, bilen min står utenfor. Men svarene på utfordringen henger fortsatt i luften når vi tar farvel. Martin gir meg en tier til ti-grisen, hils fra meg sier han. Du kommer på jubileumsfesten, spør jeg tilbake like insisterende. 

(Svennik Høyer)