Etter mange telefonsamtaler og møter i alle retninger ble det besluttet at Sørlandet skulle slå sammen to høstreiser med mannskapsskifte i Riga. De som seilte dit fra Kristiansand via Polen gikk i land i Riga og fløy hjem til Oslo med et russisk fly som Rotary hadde chartret, mens det nye mannskapet (blant andre oss) sto parat i Oslo og fløy til Riga for å ta skuta fra Riga og videre til Tallin og til Kristiansand til slutt.

Da alt var så å si klart, ringte Axel og ba meg skaffe et jazzband som kunne spille i Riga. Han foreslo Hot Club de Norvège. Dette bandet kjente jeg godt men det lot seg ikke gjøre å få dem med gratis. Kontakt UD sa Axel, de vil sikkert kunne bidra med litt kulturpenger...  Som sagt så gjort og med 20.000 kr. fra UD fikk vi med oss Hot Club de Norvège. En av gutta i bandet hadde nylig brukket beinet på en sykkeltur og møtte opp på flyplassen i rullestol. NRK møtte også opp i Riga med noen russiske kamerafolk og filmet bandet samt et meget spesielt mannskap. Hans Wilhelm Steinfelt kom også til Riga fra Moskva for å prate litt i mikrofonen.

I Riga ble vi tipset om en park à la Frognerparken og NRK kjørte bandet med gitarer, trommer, forsterkere, høyttalere og noen av oss dit, inklusiv rullestolen! Hot Klubb spilte i flere timer og da det var dags å sette kursen mot Fullriggeren Sørlandet var NRKs bil forsvunnet. Tretti meter fra scenen hvor bandet hadde spilt, oppdaget jeg en nokså stor ambulanse og på utenlandsk fikk jeg sjåføren til å reagere positivt da jeg brukte ordet Dollar.... Vi fylte opp ambulansen til randen med både musikere og instrumenter og sjåføren satte på både blå lys og fullt trykk på gasspedalen og på kort tid og fem dollar fattigere var vi tilbake på kaien hvor Sørlandet ventet.

Alle ombord var mannskap bortsett fra bandet!  Da vi seilte videre til Tallin hadde jeg en vaskejobb og da jeg vasket meg opp en trapp til dekket, sto en av gutta i bandet og lurte på om jeg også tok måkejobber om vinteren!

Både i Riga og i Tallin ble vi møtt av russiske kystvakter som loset oss til kai. Det hele virket litt spennende for ikke å si skummelt. Men vi kom oss i land og opplevde Tallin både på dagtid og på kvelden. En russisk venn av klubben vår, Valerij Berkov påtok seg å lose oss til en meget fin restaurant, men da han begynte å snakke på sitt morsmål ble det bråk og han var den eneste som ikke var velkommen inn i restauranten!

Skuta fortsatte tilbake til Kristiansand og noen av oss ble med dit. Jeg minnes Alf Richard Bjerke som hadde seilevakt sammen med min kone Lillan.... De hadde en så kos dialog på nattestid at de glemte helt å holde den pålagte kurs sørover.... Men etter en stund kom første styrmann løpende og førte dem på riktig kurs igjen! 

En uforglemmelig seilas i nye farvann!