Da Siri ble valgt til klubbens president, hadde hun vært medlem i klubben i syv år, og var ganske innarbeidet. I sin presidenterklæring sa hun at hun trivdes med utfordringer. Men utfordringene må være av en slik karakter at de medfører forpliktelse til noe utenom og over henne selv.  

- Jeg hadde vært alene kvinne i Skøyen Rotary i over et år. Før opptakelsen hadde medlemmene drøftet kvinnedeltagelse grundig.  Det var en super klubb og en super gjeng - vennlig, aksepterende og inkluderende. Det var egentlig ikke problemfylt, men jeg var selvsagt litt spent.

- Hvorfor ble du egentlig Rotarianer?

- Jeg kjente Rotary gjennom min eksmann  og var blitt ganske imponert over Rotary - og at  de brukte tid en gang i uken eller mer på Rotary. I tillegg var jeg et år på oppdrag for Kirkens Nødhjelp i Pakistan i tilknytning til mitt arbeid med døve barn, og mens jeg var i Karachi besøkte jeg en god del Rotaryklubber .

Sjur (Borgen) var president da Siri ble tatt opp som klubbens første kvinnelig medlem. Han og Siri ble invitert til mange andre klubber der Siri ble bedt om å fortelle hvorfor hun syntes det var en naturlig del av samfunnsutviklingen at Rotary åpnet opp for kvinnelige medlemmer.

- Jeg fikk mange rare spørsmål. De var nesten litt naive...  Hva skal skje med vår klubb når kvinner blir med? Våre kvinner der hjemme vil jo bli sjalu. ..Jeg møtte en mannsverden med mye angst. De fryktet at klubben deres ville ødelegges.  Disse klubbene hadde jo ikke hatt kvinnelige medlemmer - og heller ikke jobbet med spørsmålet slik som Skøyen Rotary klubb hadde gjort.

Da hun ble president sommeren 1998, hadde Siri allerede sittet i Guvernørens Distriktsråd som leder av Internasjonale tjenester. Dette hadde gitt henne mye kjennskap til og kunnskap om Rotary, og om de muligheter vår verdensomspennende organisasjon har for humanitært arbeid.

- Det å sette Rotarys kjerneverdier i fokus, ble et av mine hovedmål. Jeg hadde erfart at det var svært mange rundt omkring i klubbene som ikke visste så mye om Rotarys liv og lære. Kunnskap om Rotary og Rotarys verdier, trengs som inspirasjon og basis for den indre gode følelse av å være Rotarianere og være stolte av det.

Siris andre hovedønske for året som president var at Skøyen Rotary Klubb skulle åpne seg for mennesker fra andre kulturer. Hun ønsket å gå i bresjen for å ønske dem velkommen som medlemmer. Verdien av mangfold var med andre ord naturlig for Siri, blant annet fordi hun var kvinne og fordi hun hadde arbeidet i Pakistan som døvepedagog.

- Det viste seg å være langt vanskeligere å gjennomføre. Vi hadde forsøk med fremmedkulturelle som møtte i klubben. Men de jeg hadde med meg, viste ingen behov for oppfølging.

- Gjorde dere noe spesielt i din tid for å rekruttere flere kvinner i din periode som president?

- Eva (Fosse) hadde jo blitt medlem seks år tidligere. Vi hadde også andre kvinnelige medlemmer. Evabeth (Astrup) ble medlem i 1994 og Gunnel (Wullstein) og Agnes Beathe Steen (Fosse) kom inn i slutten av 1990-årene. Men noen gikk dessverre ut  etter noen år. Som president hadde jeg selvfølgelig flere kvinnelige medlemmer som et mål. Men den virkelig dyktige rekrutteringsmessig var Petter (Rasch).  Skøyen Rotary Klubb var jo kjent for å ha en veldig god atmosfære, og det hjalp når vi vervet nye medlemmer.

- Hva var den største utfordringen for deg personlig som president?

-Å være med på å skape et interessant programtilbud, samt å legge til rette for god trivsel.. Det var i mine tanker hele tiden, for jeg ville så gjerne at det skulle gå bra.  .

- Hva var det hyggeligste du opplevde i ditt presidentår?

- Vi startet jo døveprosjektet i Riga mens jeg var president.  Jeg var jo døvepedagog med erfaring, men Magnar H. Enebakk, som kom til oss fra Maridalen RK, var forløseren som gjorde alt fra A til Å. Han sto på, fikk med andre, fikk inn matching grant og var et usedvanlig vakkert menneske - og svært inkluderende.

- Magnar kjente til Riga fra før og visste at det der var en døveskole som hadde så elendige forhold. Uten ham ville det ikke vært noe døveprosjekt i Riga. Alle spyttet i. Sigurd (Olsvold) bare åpnet pengepungen og ga et betydelig beløp. Døveprosjektet skapte en veldig god atmosfære - og det er noe av det fineste jeg har å tenke på i forhold til mitt presidentår. Det var en veldig positiv opplevelse. Hele klubben, styret og alle komitéene dro lasset sammen.

- Siden du ble operert for en godartet hjernesvulst for tre år siden, har du permisjon fra fremmøte i klubben og det er ingen tvil om at du er savnet.  Hvordan går det med deg nå?

- Tiden før og etter operasjonen ble veldig krevende. Jeg måtte vurdere mange ting på en annen måte. Å være rotarianer hørte med til min yrkesaktive tid. Hvis det blir en overvekt seniorer, så kan det skremme de yrkesaktive. Rotary er jo et yrkesbasert nettverk, og for oss seniorer skrumper uvilkårlig dette nettverket vårt inn. Andelen yngre og eldre må balanseres veldig.  Og jeg må også balansere mitt liv på en ny måte nå. Mon tro om det ikke er slik at det er en tid for alt...