"Om tall og tilstand.." - Nils (Grøholdt)
Kjære rotaryvenner
I dag har jeg tenkt å fortelle dere litt om mannfolkgrupper på seniorsentre.
Etter at jeg ble 80 år fikk jeg stadig invitasjoner til å besøke seniorsentrene i nabolaget. Jeg tenkte at det er ikke noe for meg, for der er det bare gamle folk.
Så kom det en dag en sprek eldre mann som orienterte om mannfolk frokost på Ullevål seniorsenter. Det så interessant ut, så jeg ble med, og hadde baktanken om at jeg jo bare kunne slutte hvis det var slik jeg trodde.
Men det var det ikke. Deltakerne i gruppen er i høy grad oppegående, særlig i hodet, og vi har interessante, uformelle samtaler og diskusjoner hver tirsdag mellom 10 og 12, samtidig som vi spiser frokost. Vi er mellom 10 og 20 som møter hver gang, og vi er blitt godt kjente, nærmest en kamerat gjeng. Jeg har vært med i 5 år.
En av våre eldste deltakere er 75 år, og en av de yngste er 92 år. Paradokset skyldes at han på 75 er en del plaget av handikap og sykdom, og derfor virker gammel, mens han på 92 er friluftsmann, i god form og kvikk i hodet.
Neste møte skal en av deltakerne, professor emeritus i geologi, snakke om historisk utvikling av Ullevåls geologi. Tidligere holdt en annen deltaker, som nå er siste gjenlevende fra sabotasjegruppen Pelle under krigen, kåseri om Pelle gruppens spennende sabotasje raids.
En bekjent jeg snakket med om mine erfaringer fra Ullevål, inviterte meg til også å bli med i en tilsvarende mannfolkgruppe på Vinderen seniorsenter. Der har jeg nå vært et års tid, og inntrykket er det samme som fra Ullevål. Folk er engasjerte, og de er på langt nær så gammelmodige som jeg tidligere trodde. Gruppen på Vinderen er mindre, 8 – 10 deltakere, og diskusjonen mer styrt. I det siste har vi diskutert omkring oljeproduksjon og om klimautvikling.
Om norsk olje produksjon kom vi til at fokus i debatten kan være litt feil. Det er mer enn nok oljeproduksjonskapasitet globalt, og om Norge kutter ut sin produksjon vil det kunne ha en symbol verdi, men ingen praktisk virkning for oljeforbruket. Det helt sentrale for å få mindre karbon utslipp, er å fokusere på redusert etterspørsel etter olje. Her gjør Norge en god innsats, men den politiske støyen omkring produksjonen svekker oppmerksomheten mot det viktigste.
Om klimautviklingen føler vi det er kommet frem mye viktig kunnskap, og globalt er det god forståelse for problemene, dog med noen Trumpske unntak. Mange viktige tiltak er igangsatt, og det er fart i utviklingen. Vi er optimister, men på kanskje det viktigste feltet føler vi det er for liten oppmerksomhet. Det er jordens overbefolkning. Vi må få en utvikling globalt der det i enhver familie på kloden ikke er ønskelig med mer enn 2 – 3 barn.
Dette var noen eksempler på det interne livet i mannfolkgruppene og debatten der. I seniorsentrene generelt er det et ganske omfattende tilbud, med matservering, forskjellige typer helse service, forskjellige kurs, bridge, foredrag o.a. Alle er velkomne. Mitt inntrykk er at det i stor grad er eldre kvinner som deltar, mens mennene holder seg hjemme. Omtrent som jeg gjorde til jeg kom med i disse mannfolkgruppene.
Den generasjonen jeg tilhører har hatt tradisjonelle mannsroller. Vi har ikke lett for å be om hjelp, vi klarer oss selv, og vi er usikre overfor det nye og fremmede. Jeg tror mange gamle og ensomme menn vil ha stor glede av å være med på seniorsentrene, bare de klarte å våge seg dit og bli husvarme.
De fleste i klubben her har sikkert noen eldre i familien eller blant kjente, som vil kunne ha stor glede av å være med i seniorsenter aktivitet. Da kan det kanskje være lurt om dere selv er med de første gangene, og får det hele på glid. På nettet vil dere finne alle opplysninger om seniorsentrene.
Jeg tenner et lys for at eldre blir mer aktive, slik at antall år bare blir et tall og ikke en tilstand.
