Kjære Rotary-venner!
Nå skal dere få høre om da jeg ble utsatt for mobilsjikane. Pelle og jeg hadde noen etter-påske-dager på hytta i Sødorpfjellet, en mil fra Vinstra. Vi var alene i fjellheimen.
Men så fikk jeg 20 ubehagelige SMS-meldinger en dag. I løpet av seks dager kom det til sammen 40 SMS-er, til dels sjikanøse og truende, 32 fra «ukjent» og 8 fra «Emma».
«Ukjent»: «Jeg fulgte deg i morges. Så du meg ikke?» Jeg svarte: «Har ikke vært ute i dag. Hvor er du? Hvem er du?» Men min svarmelding lot seg ikke sende. Det var ukjent nummer!
«Jeg har skygget deg hver eneste dag den siste uken». «Noen ganger har jeg vært så nær deg at hånda mi har streifet din». Meldingene strømmet inn: «Merker du ikke blikket mitt? Merker du ikke hvordan jeg stirrer på deg. Akkurat nå når du sitter med mobilen din i hånda».
«Forstår du at skjebnen har ført oss sammen. Tiden er kommet». «Så du meg ikke i dag heller? Det tenkte jeg nok. Men du så etter meg, ikke sant? Jeg så deg gjøre det. Du gikk fortere enn vanlig også».
Så kom det inn en SMS fra et annet ukjent nummer, Emma: «Hvem du enn er så ikke send meg flere meldinger. Hold deg unna meg. Det er IKKE morsomt. Jeg går til politiet hvis det ikke stopper».
SMS-er gikk som pingpong baller mellom ukjent og Emma. «Du er ikke den første, Emma. De andre gikk også til politiet. Jeg fulgte dem dit, de små fjolsene». «Du lukter godt i dag. Ny parfyme? Duften hang i lufta da du gikk forbi meg. Jeg fikk lyst til å ta på håret ditt, gjemme ansiktet mitt i det. Emma: Nå er det nok. Jeg ringer politiet. Ukjent: Hva sa politiet? Nå er hun sur. Hun vil ikke melde med meg mer.. Kom igjen søta. Du blir hjemme i dag? Skal du ikke ut? Jeg blir helt bekymret. Er du syk? Skal jeg komme og passe deg? Emma: Nei hold deg vekk! OSV
Etter flere «hvem er du» og svar fra ukjent om at politiet som ikke kan hjelpe henne fordi de ikke vet hvem som sender disse sjikane-meldingene.
Så blir ukjent mer nærgående: Vekkeklokken din ringte ikke i dag? Tror du noen har slått den av mens du sov? Emma: Har du vært hjemme hos meg mens jeg sov? Ukjent: Lurer du på hvor fjernkontrollen er. Du la den på sofabordet, men nå… borte vekk. Ta det rolig. Jeg har ikke stjålet fjernkontrollen. .. Jeg vet hva du tenker. Men du er alene her i byen. Venner og familie bor langt borte. Ingen kan hjelpe deg. Det vet jeg. Jeg har valgt deg nøye ut. I morgen skal du dø. Emma svarer «Hvem er du? Hva har jeg gjort deg?»
Dette var den siste av alle SMS-er jeg fikk den dagen. Fra en gal person? Ikke skremmende, men irriterende. Hva kan jeg gjøre for å stoppe det? Neste dag kom ingen meldinger og jeg trodde det hadde gått over av seg selv.
Men så kom: Jeg er kreftknuten som vokser i underlivet ditt. Jeg er lastebilen som svinger til høyre og knuser deg i lyskrysset. Jeg er seriemorderen som kveler deg på den mørke stien. Jeg er døden. Jeg er kommet etter deg.
Dette var for drøyt måtte stoppes. Jeg kontaktet vår nettleverandør. NextGenTel. De hadde ikke lov til å oppgi ukjente nummere og ba meg kontakte politiet som har den tillatelsen.
På Vinstra er det en liten politistasjon rett ved matbutikken. Vi ordnet nye pass der i høst. Dit gikk jeg og spurte om de kunne stoppe meldinger fra ukjent nummer. En vennlig politibetjent tok saken. Han sa at misbruk av nettet er et stort problem, og straffbart. Han noterte meldingene og jeg fikk hans mobilnummer for å videresende eventuelle nye meldinger.
Og de kom. Åtte i alt. Her er litt av innholdet i de lange meldingene: Det er din siste dag på jorden. Nyt dagen og livet. I morgen er det for sent. Du venter vel på at politiet sender en patrulje. Tok politiet din Nokia? Fikk du telefonnummeret til psykiatrisk? Du er ikke psykotisk. Du er altfor alene. Jeg er hos deg nå. Tiden er kommet.
Og den siste fra Emma: Syke idiot. Hold deg vekk fra meg!
Den aller siste fra ukjent: En sinnsforvirret kvinne er i natt død av utallige knivstikk i sitt eget hjem…. Kan være selvpåførte….
Politibetjenten og jeg var enige om at dette antagelig var slutten! Og det var det.
Men noen uker senere ryddet jeg i meldingene på mobilen, langt tilbake i tiden. Oi! Lenge før påske hadde jeg bestilt en SMS-krim-novelle fra Stavanger Aftenblad. Det hadde jeg HELT glemt. Korttidsminnet er dårlig. Og jeg hadde ikke fått beskjed om når novellen skulle sendes. Øyeblikkelig varslet jeg både nettleverandør og politiet. Saken ble henlagt. Men jeg hørte om andre som også hadde oppsøkt politiet på grunn av denne SMS-krim.
Hva har jeg lært? Må ikke bli narret inn i unødvendig bruk av mobilen.
Vær varsom og aktpågiven i den nett- og mediabaserte verden vi er tumlet inn i!
Det tenner jeg et lys for!
