Lystennerinnlegg 5. april 2017
"Om fordelene ved å få kreft.." - Per Erik (Strømsø)Som mange av dere vet fikk jeg en alvorlig kreftdiagnose for litt over to år siden. Og deretter har jeg hatt to av de absolutt beste årene i livet mitt.
Jeg har reflektert litt over hvorfor – og tenkte å dele det med dere.
Min diagnose har en forventet (median) levetid på ca. ett halvt år, og kun 6 % er i live etter fem år.
Så enten gir man opp – og jeg er redd mange gjør det – eller så satser man alt på å bli blant de 6 prosentene. Som jeg gjorde, og som ser bra ut så langt.
Fordelene er at livet blir mere intenst:
- Venner kommer nærmere, eller sklir bort. Man merker at gode venner virkelig bryr seg.
- Man føler omsorgen fra venner og kjente, og det betyr mye. Vær aldri redd for å ta kontakt – og å si noe hyggelig. Jeg har fått spesielt mange hyggelige hilsener på Rotary-møtene – ”du ser godt ut, nå ser du bedre ut” – og det varmer virkelig!
- Tiden går ikke lenger – den kommer. Man lever her og nå, og nåtiden blir det viktigste, ikke alle fremtidsplaner. De gode dagene blir så veldig gode!
- De fleste problemer blir mye mindre. Dels fordi de overskygges av et stort problem – men også fordi man ser hvor ubetydelige de er i en større sammenheng (farge på ny sofa, hvilken film skal vi se etc.).
- Rydding: Man begynner automatisk å rydde – både emosjonelt og fysisk. Man er mer bevisst på at livet ikke varer evig.
- Og til sist: avskjed. Om det går mot slutten, så får man med kreft en avslutning på livet. Ulykker/slag etc. er en brå og brutal avslutning, ikke minst for de etterlatte. Demens og Alzheimer blir for mange også en trist avslutning på livet.
En siste refleksjon: Jeg er ikke redd for å dø. Men vil intenst leve noen år til.
Så jeg tenner et lys for Livet!
12. desember 2018
Lystennerinnlegg 12. desember 2018
"Om å gjenoppleve kjærligheten.." - Morten (Bjerkan)
24. oktober 2018
Lystennerinnlegg 24. oktober 2018
"Om verdens Poliodag.." - Kirsten (Bugge Thorkildsen)
10. oktober 2018
Lystennerinnlegg 10. oktober 2018
"Om økende bredde i norske media.." - Knut (Søraas)