Lystennerinnlegg 5. april 2017

"Om fordelene ved å få kreft.." - Per Erik (Strømsø)

Som mange av dere vet fikk jeg en alvorlig kreftdiagnose for litt over to år siden. Og deretter har jeg hatt to av de absolutt beste årene i livet mitt.

Jeg har reflektert litt over hvorfor – og tenkte å dele det med dere.

Min diagnose har en forventet (median) levetid på ca. ett halvt år, og kun 6 % er i live etter fem år.

Så enten gir man opp – og jeg er redd mange gjør det – eller så satser man alt på å bli blant de 6 prosentene. Som jeg gjorde, og som ser bra ut så langt.

Fordelene er at livet blir mere intenst:

• Venner kommer nærmere, eller sklir bort. Man merker at gode venner virkelig bryr seg.
• Man føler omsorgen fra venner og kjente, og det betyr mye. Vær aldri redd for å ta kontakt – og å si noe hyggelig. Jeg har fått spesielt mange hyggelige hilsener på Rotary-møtene – ”du ser godt ut, nå ser du bedre ut” – og det varmer virkelig!
• Tiden går ikke lenger – den kommer.  Man lever her og nå, og nåtiden blir det viktigste, ikke alle fremtidsplaner. De gode dagene blir så veldig gode!
• De fleste problemer blir mye mindre. Dels fordi de overskygges av et stort problem – men også fordi man ser hvor ubetydelige de er i en større sammenheng (farge på ny sofa, hvilken film skal vi se etc.).
• Rydding: Man begynner automatisk å rydde – både emosjonelt og fysisk. Man er mer bevisst på at livet ikke varer evig.
• Og til sist: avskjed. Om det går mot slutten, så får man med kreft en avslutning på livet. Ulykker/slag etc. er en brå og brutal avslutning, ikke minst for de etterlatte. Demens og Alzheimer blir for mange også en trist avslutning på livet.

Ja, det er også ulemper. Behandling er belastende på mange måter. Og tapte år og tapte muligheter – det man skulle gjort. Om jeg kunne velge…?

En siste refleksjon: Jeg er ikke redd for å dø. Men vil intenst leve noen år til.