Møtet 30. august 2017

"Asylsøkere i lokalsamfunnet" - Knut Sande, Sosialsjef / Enhetsleder Frogner Bydel

• Det var 29 medlemmer tilstede.
• Det var ingen gjester.
• Det var ingen merkedager.

Lystennerinnlegg: "Lytt til barna.." - Morten (Bjerkan)

Klubbsaker

• Etter forslag fra Styret godkjente møtet en gave på kr. 10.000,- til "Guttedagen 2017" arrangert av Helsestasjon for gutter i Bydel Frogner i forbindelse med Verdensdagen for psykisk helse.
• Per Arild (Mørk) - for å spare tid for de som er fremmøteansvarlig og for at de skal slippe å bruke mye tid på å telle småpenger foreslo han at det blir to priser for kjøp av lodd: kr. 50,- for to lodd og kr. 100,- for fem lodd, mynter aksepteres ikke. Møtet sa seg enig i dette forslaget. (Referenten påpeker at det sikkert blir anledning til å kjøpe lodd for mer enn kr. 100,-)
• Kristian (Kristiansen) som arbeider med Jubileumsboken, oppfordret alle til å stemme på beste lystennerinnlegg og foredrag i tiden som kommer.
• Per Gustav (Lindeberg) viste frem et oljemaleri av den nå avdøde maleren Trygve Lindeberg. Maleriet viser en Aker H3 oljeplattform. Bildet selges til inntekt for klubben.

Tigris

• Haakon (Eriksen Haraldsrud).
• Audun (Bell).

Foredrag - "Asylsøkere i lokalsamfunnet" - Knut Sande, sosialsjef / enhetsleder i bydel Frogner

• Han ble introdusert av Olaf Varslot.

Hovedpunktene i foredraget var:

• Det kommer nå langt færre asylsøkere til Norge, hittil i år har det kommet 2626 asylsøkere, i 2016 kom det 3460, men det i 2015 kom 31 145.

Det må skilles mellom asylsøkere og immigranter;

• Norge er eneste land i Europa som oppfyller avtalen om fordeling av asylsøkere som EU har vedtatt.
• Fra oktober 2016 til august 2017 ble det relokalisert 1509 asylsøkere fra Hellas og Italia til Norge.
• Det er mange forskjellige kategorier immigranter:
• Familiegjenforening, vanligvis med norsk ektefelle, ca. 1200 hvert år
• Hjemvendte norske borgere (som kanskje ikke har vært i Norge før) ikke mange i året.
• Utenlandske studenter, ca. 5500 hvert år.
• EØS-borgere, flere tusen hvert år, de fleste kommer fra Polen.
• Kvoteflyktninger, regjeringen har vedtatt å motta 3000 i 2017, for disse er mottaker-apparatet godt organisert og de dra rett ut til de forskjellige kommunene.
• Nordiske borgere, disse har krav på de samme sosiale ytelser som nordmenn, svensker er den største gruppen.

Asylsøkere blir tatt plassert på flere forskjellige typer mottak:

• Akuttmottak, her blir asylsøkerne først mottatt og de blir foreløpig registret.
• Transittmottak, her blir registreringen fullført og identitet fastslått.
• Ordinære mottak, her bor asylsøkerne mens dere asylsøknad blir behandlet.
• Tilrettelagte avdeling, her begynner integreringen inn i det norske sannfunnet.
• Integreringsmottak, her fortsetter integreringen og her bor asylsøkerne til de får fast bopel i en kommune.
• Det er spesielle mottak for mindreårige asylsøkere, de aller yngste har Barnevernet ansvaret for.
• I Oslo er det tre asylmottak:
• Torshov mottak med 170 faste plasser, er et transittmottak og drives av Norsk Folkehjelp
• Refstad mottak med 350 plasser, er et transittmottak drives av Hero mottak.
• Oslo mottak med 150 plasser, her bor asylsøkere som har fått opphold, eller som høyst sannsynlig vil få det, mens de venter på å bosette seg i de enkelte bydelene i Oslo.
• Beboere på Oslo mottak må greie seg selv, de må stå for matlaging og rengjøring selv. Det er bare bemanning i "vanlig" arbeidstid i ukedagene, og den utgjør 4-6 årsverk. Beboerne har aktivitetsplikt tilsvarende en vanlig jobb, det vil si 37,5 pr uke, de får ikke lønn, men mottar kr. 600,- pr uke som skal dekke alt inkludert mat og klær. De kan bo på mottaket inntil fem år, og kan ikke flytte andre steder. Hvis de får lønnet arbeid, kan de flytte hvor de vil i landet.
• Frogner bydel tok imot 87 asylsøkere i 2016 og 74 hittil i 2017. Asylsøkere utgjør 1,52 ‰ av befolkningen i bydelen. Andre bydeler i Oslo har mye større andel asylsøkere.
• De største befolkningsgrupper i Frogner bydelen foruten nordmenn er svensker, polakker, indere, franskmenn, iranere, tyskere, briter, russere, dansker, og amerikanere.
• Mange asylsøkere blir skuffet når de kommer til Norge, de kommer kanskje fra en stor og flott bolig i hjemlandet, mens i Norge blir plassert på et lite rom på et asylmottak og må dele kjøkken og bad med andre. 
• De største utfordringene som møter asylsøkere i Norge er sterke språkkrav, rekruttering i nettverk og kompetansegap.

Foredragsholderen konkluderte med at:

• Det kommer for tiden få asylsøkere til Norge
• Vi er flinke på integrering her i landet.

Referent: Erik (Jørol)