Lystennerinnlegg 17. april 2013
"Om enkeltmennesket i helsevesenet.." - Agnes Beathe (Steen Fosse)Det er når telefonen ringer og det er en lærer fra skolen som sier; Det gjelder Per Christian at hjerte stopper i halsen. Det skjedde for ikke lenge siden da min litt over middelsaktive gutt på 15 hadde skidag på Kongsberg i Slalåmbakken. Han hadde funnet et spennende hopp og tok fart for å ikke lande på kulen. Farten var i sannhet stor og han landet ikke på kulen, men på flatmark, der bakken har flatet helt ut. Han skjønte allerede i luften at det ville gå galt. Og alt i alt så var han heldig. Nakke og ryggen er hel, hode er helt, han har ikke mistet noen tenner. Han knakk leggen. Som en kuriositet kan jeg fortelle at det hele ble foreviget og filmen ligger på YouTube (se youtube.com og søk på Oscar Dammann). Nå har snart alle sett den, unntatt mor.
Den unge mannen har høy smerteterskel så han reiser seg opp, ser ergerlig på skien og konstaterer at det blir kafeteriaen resten av dagen. Inntil han reiser seg opp på benet og kjenner at det vakler. Med litt hjelp kommer han seg til en benk og derfra bærer det til Kongsberg sykehus. Og mor får telefon.
Det blir Kongsberg neste. Der henter jeg en gutt som tross alt klarer å smile og spøke. Det er godt gjort av en gutt som er mer avhengig av bena sine enn mange andre fordi han er på Tema Norge laget i troppsturn, med Qvalik til NM rett rundt hjørnet.
På Kongsberg gikk alt fort, men på Bærum ble vi mottatt av en turnuslege og ventet vi 6 timer i mottakelsen før vi fikk et rom på Ortopeden, nærmere bestemt på fysioterapirommet. Gutten fikk litt mat. Han hadde ikke spist siden frokost, fordi ingen viste hva som skjedde. Fra midnatt var det faste igjen og faktisk var han uten mat og drikke helt til kl. 09.00 søndag. Det eneste han fikk var PREOPP med appelsin smak 2 *2 dl i løpet av 25 timer før operasjonen, og ett glass vann etterpå. Den siste PREOPPen og vannet måtte mor mase seg til. Tøffe tak. Natt til søndag ble han operert, men heldigvis uten skruer og muttere. Etter krykketrening bar det hjem med gips fra hofte til tær med en epikrise som fortalte om 6 uker i gips, men at Ullevål ville gjøre en ny vurdering av behandlingen.
For en aktiv 15 år er selv 6 uker i gips lenge. Men i behandlingsøyemed for hans skade ganske kort.
Grunnen
til prognosen er at han er ung og vokser. Informasjonen vi fikk på
sykehuset oppfattet vi som tydelig og bra. Men oppfølgingen etterpå er
jo nærmest en historie for seg. Fredager er det undersøkelsesdag på
Ortopedisk poliklinikk på Bærum Sykehus. Der sitter man i kø på røntgen
hvor man skal møte opp en time før man har time på Ortopeden. Når man
kommer til legen møter man ulike leger hver gang. Det fungerer fint så
lenge de sier det sammen, MEN når informasjon begynner å sprike er det
ugreit.
Ullevål anbefalt at man etter 3,5 uker byttet fra gips til Skinne, også kalt Ortose. Men ingen sa noe om lenger behandlingstid. Det var først da vi kom til sykehuset og skinnen ble lagt på, at 6 uker i gips ble til minimum 6 NYE uker i Ortose, men sannsynligvis minst 2 og kanskje 6 måneder.
Snakk om å putte 15 åringen godt ned i kjellerne. I tillegg gikk alt litt galt de kommende dagene pga. mangelfull opplæring i bruk av Ortosen slik at vi ble redd for at benet hadde fått en forskyvning. Full av bange anelser ringte vi til Fysioterapeuten ved Bærum, som var velvilligheten selv og vi fikk komme og få hjelp og gode råd, samt en sjekk. Forskyvningen var en hevelse som gjorde benet deformert. PUH.
For å får orden på informasjonen med tanke på gjenstående tid i Ortose mm bestilte vi telefonkonferanse med ansvarlig lege som opererte og som er overlege på Bærum Ortopedi. Fra telefonkonferanse ble bestilt til vi fikk konferansen tok det en uke. Men den var det verdt å vente på. God og tydelig informasjon, lagt frem så det var mulig å forstå og formidle på en måte som kunne muntre opp ulykkesfuglen. I tillegg bestilte han røntgen og satt seg selv personlig opp på oppføling kommende konsultasjon på sykehuset. Da vi kom var han ikke fornøyd med kvaliteten på bildene og bestilte nye og ringte selv, og informerte om at de var bra, at resultatet vil bli strålende, og ønsket en god helg. Nest kontroll som er 26. april vil han personlig selv også følge opp.
Så hva tenner jeg lyset for. Jo et helsevesen som absolutt kan bli systemmessig bedre i mottak, mens man er innlagt og ved kontroll men som har en rekke enkelt mennesker som utgjør hele den store forskjellen og som gjør at møtet med helsevesenet blir bra, tross sviktende systemer.
21. mars 2018
Lystennerinnlegg 21. mars 2018
"Om Sudan - verdens siste, nordlige stumpnesehorn-hann.." - Margrethe (Lied)
14. mars 2018
Lystennerinnlegg 14. mars 2018
"På skitur i Alpene - for 75-åringer!" - Kristian (Kristiansen)