Lystennerinnlegg 9. oktober 2013

"Om god pionérånd.." - Svennik (Høyer)

Det er kanskje fler enn meg som har undret seg over hvordan norsk industri så lett og tilsynelatende ubesværet fulgte opp med innovasjoner og service etter hvert som stadig flere brønner begynte å produsere i Nordsjøen.

Jeg fikk noen svar på mine spørsmål på vår seiltur ut fra Rodos for litt over to uker siden. Der fikk man god tid til å snakke sammen. Og her er historien om vår skipper i svært korte drag.

Han vokste opp på Stord og måtte til sjøs et par år etter skolen som gutter på Vestlandet ofte følte de måtte.

Vel hjemme tok han utdanning som skipskonstruktør  med tre år på mellomteknikkeren. Deretter dro han til Ålesund hos en onkel som drev et båtværft.

Noe utålmodig med å være junior dro han etter et par år til Horten til en annen onkel som bygde større båter. Der ble han to år før han avbrøt læringstiden for å starte for seg selv i Ålesund.

Han tegnet og konstruerte nå større trålere. Og så kom Oljeindustrien. Der var han blant de første som tegnet og bygde supplybåter for oljeplattformene.

Så stor var etterspørselen at vår venn måtte reise rundt i verden for å plassere ordre på nye båter.

Men så lokket Seattle der var det mye kystfiske og trålere. Men de var små, og vår skipper kunne bygge dem større. Noen år ble det i Seattle før han måtte hjem til Ålesund.

I mellomtiden hadde han fortalt amerikanerne at de måtte bygge større båter om de skulle høste av det rike pelagiske fisket lenger ut til havs. Dette gav nye oppdrag.

Problemet var at båter som skulle fiske utenfor den amerikanske kysten måtte være bygd i Amerika.

Løsningen var å importere noen fiskebåter fra Seattle strippe dem nakne og beholde kjølsvinet. Så bygde man båtene opp igjen og sendte dem tilbake som om de var amerikanske. De seilte jo på en amerikansk kjøl.

Vår skipper Lars Aage Eldøy er nå pensjonist, men ennå ikke ledig. Nå har han konstruert et kjempeegg med en omkrets på størrelse av en mære for oppdrettsfisk.   Denne konstruksjonen skal løse to problem i oppdrettsnæringen. Ved å senke kjempeegget ned i tilstrekkelig dybde vil lakselusen dø. Og så kan man heise det opp igjen.

Ved at dette er et lukket system, fanger man også opp avfallet etter foringen av laksen.

Kort sagt – dette er et Columbi egg.

Lars Aage er kanskje ikke enestående, men han er typisk for den oppfinnsomhet, den innovasjonsevne og det næringsvett som vokser ved havet, og nå også under havet.


Lars Aage Eldøy er forøvrig medlem av Ålesund RK.