"Om god pionérånd.." - Svennik (Høyer)
Det er kanskje fler enn meg som har undret seg over hvordan norsk
industri så lett og tilsynelatende ubesværet fulgte opp med innovasjoner
og service etter hvert som stadig flere brønner begynte å produsere i
Nordsjøen.
Jeg fikk noen svar på mine spørsmål på vår seiltur ut
fra Rodos for litt over to uker siden. Der fikk man god tid til å
snakke sammen. Og her er historien om vår skipper i svært korte drag.
Han vokste opp på Stord og måtte til sjøs et par år etter skolen som gutter på Vestlandet ofte følte de måtte.
Vel
hjemme tok han utdanning som skipskonstruktør med tre år på
mellomteknikkeren. Deretter dro han til Ålesund hos en onkel som drev et
båtværft.
Noe utålmodig med å være junior dro han etter et par
år til Horten til en annen onkel som bygde større båter. Der ble han to
år før han avbrøt læringstiden for å starte for seg selv i Ålesund.
Han
tegnet og konstruerte nå større trålere. Og så kom Oljeindustrien. Der
var han blant de første som tegnet og bygde supplybåter for
oljeplattformene.
Så stor var etterspørselen at vår venn måtte reise rundt i verden for å plassere ordre på nye båter.
Men
så lokket Seattle der var det mye kystfiske og trålere. Men de var små,
og vår skipper kunne bygge dem større. Noen år ble det i Seattle før
han måtte hjem til Ålesund.
I mellomtiden hadde han fortalt
amerikanerne at de måtte bygge større båter om de skulle høste av det
rike pelagiske fisket lenger ut til havs. Dette gav nye oppdrag.
Problemet var at båter som skulle fiske utenfor den amerikanske kysten måtte være bygd i Amerika.
Løsningen
var å importere noen fiskebåter fra Seattle strippe dem nakne og
beholde kjølsvinet. Så bygde man båtene opp igjen og sendte dem tilbake
som om de var amerikanske. De seilte jo på en amerikansk kjøl.
Vår
skipper Lars Aage Eldøy er nå pensjonist, men ennå ikke ledig. Nå har
han konstruert et kjempeegg med en omkrets på størrelse av en mære for
oppdrettsfisk. Denne konstruksjonen skal løse to problem i
oppdrettsnæringen. Ved å senke kjempeegget ned i tilstrekkelig dybde vil
lakselusen dø. Og så kan man heise det opp igjen.
Ved at dette er et lukket system, fanger man også opp avfallet etter foringen av laksen.
Kort sagt – dette er et Columbi egg.
Lars
Aage er kanskje ikke enestående, men han er typisk for den
oppfinnsomhet, den innovasjonsevne og det næringsvett som vokser ved
havet, og nå også under havet.
Jeg tenner lyset for denne pionérånd.
Lars Aage Eldøy er forøvrig medlem av Ålesund RK.
