Når kjøper av en eiendom må rydde opp i arvestriden av et dødsbo

Vi har i mange år vært på søk etter sommerhus.

En helg i juni i fjor var vi innom en rekke steder på strekningen Tønsberg til Stavern.

Strandliveien syd for Melsomvik hadde fin beliggenhet med utsikt til sjøen, bilvei, strøm, vann og kloakk. Huset var en påbygd hytte med enkel standard. Tomten trengte omfattende drenering og planering. Skråningen bak huset var blitt brukt som fyllmasse gjennom mange år og eventuelle prydbusker og nyttevekster var forsvunnet i brennesle og annet ugress.

Spørsmålet var rivning eller total renovering?

Og hva falt vi for?

Beliggenheten og beliggenhet innenfor 100 m grensen til sjøen, utsikten, nærhet til båt og badeplass og med fine turområder. Bud ble lagt inn og vi fikk tilslaget med våre krav. I tillegg var det et krav i prospektet om at det skulle fradeles 100 kvm mot syd til naboen som var en av de fem arvingene til dødsboet. En fradeling som vi tolket som uproblematisk.

20. juni signerte vi kjøpekontrakten med spesifiserte krav.

Ved overtakelse av eiendommen 15. september ble kartforretningen av de 100 kvm etterspurt. Selger opplyste om at den var til behandling i kommunen.

Først 8. oktober, etter diverse purringer til Stokke kommunen, får vi oversendt kopi av kartet med arealoveføringen som var i strid med kontrakten.

I søknaden om arealoverføringer datert dagen etter at kjøpekontrakten ble inngått, har en av arvingene og vår nye nabo lagt opp til at hans eiendom skulle få 175 kvm areal fra vår tomt i syd mot sjøen. Samtidig skulle hans eiendom avgi 63 kvm på baksiden av sitt hus bestående av en ubrukelig skråning. Det var altså søkt om to arealoverføringer. Dette var kontraktsbrudd og vi reagerte umiddelbart med henvendelse til selger, megler og kommunen.

Selger lovet å rydde opp og kartforretning ble avholdt 10. oktober der selger, megler, kommunen og vi som kjøper av eiendommen var tilstede. Grensepinnene ble satt.

4 dager etter får vi melding fra landmåleren i kommunen om at naboen hadde møtt opp i kommunen sammen med tidligere eiendomssjef i kommunen og lagt inn protest på kartforretningen. Vi var altså ikke i mål.

Megler ble kontaktet. Han kontakter igjen kommunen og sender brev til selger. Kommunen skriver et notat om hendelsesforløpet i vår favør. Vår nye nabo står på sitt og selger rydder ikke opp. Arealoverføringene blir stående som vedtak i kommunen iht plan og bygningsloven uten å ta hensyn til kjøpekontrakten, signaturer uten fullmakt eller dato for eiendoms-overtagelsen.

Vårt eneste valg var å kontakte advokat.

Etter diverse brev til selger, naboen og kommunen fra vår advokat, samt telefoner og mail, sender vår nabo et brev til kommunen i midten av januar i år om at arealoverføringene og kartforretningen som han hadde bestilte, skulle gjennomføres. Han hadde ikke skjønt alvoret.

På grunn av manglende samarbeidsvilje fra vår nye nabo, manglende evne fra selger/broren til å rydde opp og kommunen henviste til vedtaket iht plan og bygningsloven, så vi ingen annen utvei enn å gå til rettslig skritt.

Vi hadde i det lengste prøvd å være løsningsorientert.

Hvorfor skulle vi løse arvetvisten?  Og hvorfor ryddet de ikke opp tomtestriden før annonsering av eiendommen?

Kunne megler ha forhindret arealtvisten ved å følge opp avtalt kartforretning? Selger burde ha stilt spørsmål til arealoverføringen før han signerte dokumentene fremlagt av broren. Som selger burde han ha fulgt opp at arealoverføringen ble iht kjøpekontrakten da han hadde fått signaler om uenighet fra sin bror i forkant av kontraktsmøtet.  Altså en rekke uheldige omstendigheter, og kommunen henviste til at partene måtte bli enige.

27. januar ble det sendt brev til alle de fem arvingene om varsel om rettslige skritt iht tvistelovens § 5-2.

Etter påtrykk fra de øvrige arvingene ble nødvendige dokumenter signert 3. februar for at rettmessig arealoverføring i ht kjøpekontrakten kunne bli tinglyst og vi unngikk rettslig skritt.

Arvestriden har kostet oss mange tusen og i tillegg kommer timer vi har brukt, megler og kommunen, samt slitasje innad hos selgers familie. Og vi må leve videre med naboen som har satt sitt foravtrykk i Stokke kommune.

15. mars i år fikk vi bekreftet rettmessig tinglysning av tomten, altså 6 måneder etter overtagelsen av eiendommen.

Kjøper kan i enkelte tilfeller være til god hjelp i en arvestrid.