Med hans hjelp ble Vestheim RK den ved stiftelse av ny klubb nødvendige fadderklubb. Av flere grunner havnet man på Skøyen både som sted og navn, med møtested Skøyen Eldresenter. Der var det tilgang til smørbrød, kaker og brus, og der ble det første stiftelsesmøte avholdt 9. sept. 1987. Det ble enighet om Martin som stiftelsespresident, Hans B. visepresident, Ingvald sekretær og  Reidar ble kasserer. Den såkalte charterdato ble fastsatt til 27.11.1987. (Bilde ?)

En rotaryklubb må ha en vimpel, brevhode m.m. og løsningen ble den kjente innendørs ridder som vi nå grunnet klubbens nye navn har forlatt etter 24 år. Det er jo slik at klubbenes navn og vimpler skal farves av det nabolag som klubben eksisterer i og Ridehuset på Skøyen ble valgt som symbol. Livet går videre og idag er begge deler borte.(Bilde ?)

Målsetningen var at klubben ved starten skulle ha minst 30 medlemmer. De ble imponerende nok 35, og bemerkes bør også at ved 25 årsjubileet er 11 fortsatt medlemmer i klubben. At interessen for å bli med i den nye rotaryklubben var stor for 25 år siden kan vi se ettersom det ble budsjettert med hele 47 allerede sommeren etter, etter vel et halvt års drift.

 I de første to klubbårene ble driften finansiert med en Innmeldingsavgift på kr. 500,- og en Medlemskontingent på det samme. Reidar kasserer fremlegger et budsjett for 1988 (må gjelde kun 1. halvår) på kr. 50.000,- i inntekter - etter påslag av kr. 20.000,- i "andre inntekter". Noen ytre prosjekter er det ikke plass til, og halvparten av utgiftene er "Fester og Komiteutgifter".

Budsjettet for 1988/89 er signert kasserer BB Rasmussen. Inntektsiden er vokst til kr. 67.700,-, hvorav Bingo-inntekter dukker opp med hele kr. 30.000,-. Beløpet fra Major Bingo ble tydeligvis mye lavere og klubbens økonomi ble tydeligvis meget anstrengt. Det ble søkt om kr. 25.000,- i kassekreditt og utgiftsiden ble jekket ned med kr. 15.000,-.

Begge våre to første kasserere fortjener i ettertid oppmerksomhet. Reidar Furuholmen var blant mye annet en pasjonert roer. Som pensjonist fikk han ideen om å etterfølge de fordums vikinger som dro i Østerled. Han ville rett og slett ro med sin singelsculler fra St. Petersburg til Svartehavet. Helt crasy vil mange si med tanke på avstand og farer på en alenetur langt opp i årene. Ganske riktig. Allerede før start ble han overfalt og frastjålet viktig utstyr i St. Petersburg. Men Reidar lot seg ikke stoppe. Fikk på en merkelig måte tak i ransmennene, og kunne rette etter starte med alt nødvendig utstyr. Så ble det stille, i lange perioder. Etter ca. tre måneder og 250 mil på elvene - dukker han opp ved Kiev . Tilbake i Oslo holdt han klubben i ånde med sin fortelling om turen, i en av de lengste foredrag (ca. timen?) vi har hatt. Få gikk hjem før slutt.

Kasserer Birger Rasmussen fortjener absolutt å minnes. Riktignok meldte han seg ut allerede i 1993. Han døde i 2007, 78 år gammel - som en av de siste 12 kjernemedlemmer av sabotør-gruppen Oslogjengen. (Bilde ?) Som 21 åring i 1941 klarte han på farlig vis å komme seg over til England, gikk inn i kompaniet Linge hvor han ble fenrik og hoppet i 1943 ut med fallskjerm på Sørlandet for å utføre et oppdrag sammen med to andre. Etter utført oppdrag gikk de på fjorten dager gjennom skog og mark til Oslo. Der ble han med på 10 større aksjoner fra mai 1944 til han ble alvorlig såret i mars 1945 og måtte flykte til Sverige for å bli operert.

Etter krigen studerte Birger i USA og i Frankrike. Han var bedriftsleder på Katfor Fabrikker, Modum, fra 1956 - 68 (hvor undertegnede traff han flere ganger), ledet i 1968 - 75 Borregaards treforedlingssektor, og Follum Fabrikker fra 1975 - 87. I perioden 1985 - 87 var han president i Norges Industriforbund.

Vårt tidligere medlem må være en av landets - iallfall klubbens ! - mest dekorerte. Han er tildelt Krigskorset med sverd, St. Olavsmedaljen med ekegren, Deltagermedaljen, Haakon VIIs 70-årsmedalje, og den britiske Military Cross med spenne. For innsatsen som livvakt for konge-familien i frigjørings-dagene i 1945 ble han også tildelt H.M. Kongens Erindringsmedalje med spenne. For sin innsats for norsk industri ble han også i 1988 utnevnt til ridder av 1. Klasse av St.Olavs Orden.

Dog, noen skikk på Skøyen RKs økonomi i 1988/89 fikk han ikke. Regnskaper for de første årene har vi ikke klart å finne, men enkelte budsjetter er hentet ut av arkivene. En rotaryklubb bidrar fra starten med kontingent til distrikt og Rotary International, men det skulle vise seg at det tok over 6 - 7 år før inntektene tok seg opp slik at egne prosjekter med noe tyngde lot seg finansiere. Etter noen år ble Innmeldingsavgift droppet, mens Årsavgiften steg til kr. 800,- i 1991/92. Med et medlemsantall på ca. 50 øket derfor tilskuddet fra medlemmene med 40 % på 3 år. Likevel ble budsjettet også for dette året meget behersket hva angår tiltak. Heldige bingoinntekter ga klubben endelig et overskudd på kr. 25.000,-.

Det var enighet om å nå 60 medlemmer, hvilket nesten ble resultatet i 1992/93. Regnskapet viste et lite overskudd. Dessverre ga bingo mindre enn forventet, men en gave fra et medlem (med et par etterfølgere med mindre beløp) medførte at klubben fikk et bundet fond som hjalp til å bygge opp mulige prosjektmidler. Det tok altså 5 år å få hodet skikkelig over vannet, med tanke på å gå løs på internasjonale tiltak som klubben senere er kjent for.

Med året 1993/94 - klubbens syvende - kan vi si at vår rotaryklubb kom opp på det aktivitets-nivå vi senere har holdt oss på. Vi fikk en Finanskomite og vi justerte årsavgiften fra kr. 800,- til kr. 1000,-, et dengang relativt kraftig byks. Regnskapet viser at inntektene øket med vel 50 % til kr. 124.000,-, mens utgiftene ble holdt nede som året før.  Klubbens aktiva - inkl. det såkalte Klubbfondet - kom opp i kr. 122.000,-. Litt typisk fikk vi sommeren 1994 besøk av to studenter fra Israel/Palestina (Ofer og Imad). Dvs. opptakten til prosjektet Shalom-Salam.

Ser vi tilbake kan vi takke røkfylte bingolokaler for mye av klubbens oppsparte kapital. Noe å tenke på for senere styrer som ikke fant denne type penger pene nok. Men slik er det vel når "nyrike" rotarianere har en bra funding å jobbe fra.

Ikke alle forsøk på å øke klubbkassen har endt med suksess. Selv kan jeg huske mitt forslag i 1994 om å gjøre som Lions, som stadig har sine kunstsalg. Vi slo til med leie av Smestad Skoles gym.sal og kunne etter mye jobb tilby et stort antall etter vår mening meget salgbare bilder. Noe ble solgt bevares, men stort sett til oss selv. Underskuddet på kr. 7.000,- ble dekket av to av oss slik at klubben unngikk tap. Resultat - lange ansikter og dyp stillhet !

Oslo 20. Januar 2012.

Bjørn A. Søsveen