Med Rotary på tur

Bjørn A. (Søsveen) - 20.05.2017

Iran

Som eneste representanter fra OVRK sto Nils G. og jeg den 20. oktober 2016 inne i oldtidsbyen Persepolis - ca. 5 mil nord for Shiraz - og lyttet andektig til hva vår imponerende guide Mansour på utmerket engelsk hadde å fortelle om det som 500 - 300 år f.Kr. var det østlige hovedsentrum i datidens verden, i det store Persiske imperium. Stedet er i dag fortsatt lran's store stolthet.

Det hadde startet med høvdingen Kyros som ca. år 700 f.Kr. nedkjempet konkurrerende stammer og la grunnen til det som i mange hundre år skulle bli en sentral maktfaktor øst for Middelhavet. De forsøkte seg også mot lille Hellas, men som vi godt kjenner til klarte de det bare nesten. Aleksander, som i ung alder var blitt konge i Makedonia, og med sin krigskunst tatt over Hellas, fordømte seg på at Perserne skulle få igjen for all herjing i Aten m.m. Som sagt så egentlig merkelig gjort. I 330 f.Kr. dro de over Dardanellene og gikk løs på store Persia, fra Lilleasia, forbi Babylonia til Persepolis. Lite sto igjen etterpå, men det er nok til å bli beundret også i dag.

Vi var sammen med 25 andre. De fleste menn rotarianere fra naboklubber. Sammensatt og ledet av reiseeksperten Inger Raagholt som selv er rotarianer. Vi hadde fløyet til Teheran og brukte en uke på å busse sydover til Shiraz, for å fly hjem derfra.

En annen sentral opplevelse var møtet med persernes hovedreligion Zoroaster, etter den store tenker som hevdes å ha levet ca. år 700 f.Kr. Dette var/er vel egentlig mere en livsform enn det vi i dag kaller religion. Først over tusen år senere (ca. 700 e.Kr.) overtok islam. Det er fortsatt de som holder seg til de gamles tro og i byen Yazd fikk vi se den hellige ild som brenner fortsatt, et lite, pent gudshus med sin prelat, og det mest uvanlige av alt vi så i Iran: Gravplassen. Ifølge Zoroaster og hans disipler skal man ikke besudle moder jord med døde lik. Derfor ble de i avkledd tilstand lagt oppe på en sementert høyde slik at åtselfugler kunne forsyne seg. Ben som ble igjen ble til støv og kostet bort. I ørkenområder uten lett tilgang til vann var dette praktisk. For bare 50 år siden gikk de over til å gravlegge i en lund ved siden av i kister av sement, og der kunne vi se at gravene fortsatt ikke hadde navn. Død og kanskje ikke glemt. Fra iransk hold hørte jeg engang at slektsgranskning - naturlig nok - er lite påaktet.

Iran er i dag en stor nasjon - særlig i egen vurdering - med 80 mill. innbyggere. Byene og trafikken er nesten som i vesten. De for oss fra vesten irriterende regler er bl.a. at alle former for alkohol er forbudt - bortsette fra at hjemme er det nærmest fritt fram, hørte vi-. Det er derfor høyst underlig at Iran selv produserer sin kjente Shiraz-vin som bare eksporteres. Et annet tema som irriterer er at det er påbudt med hodebekledning for kvinner. Vi så ingen avvik. Det ulmer blant mange - særlig de yngre - og endringer vil ventes å presse seg frem.

Litt mer om oss

Det har vært mange slike turer i de siste årene hvor vi rotarianere fra forskjellige klubber har hengt oss på. Reiser hvor søken etter kunnskaper og opplevelser er det sentrale, i et miljø vi trives i. Vi farter omkring og dette med å ligge flatt på strender forekommer ikke. Ei heller er det alltid helt komfortabelt. Vi har vært i Marokko og bodd et par dager blant Berbere i Atlasfjellene, brukt god tid på å sette oss inn i det som skjedde 6. juni 1944 i Normandie - men også besøkt sentrale steder inn mot Paris, vært på anderledestur i Nord-Spania mellom Barcelona og San Sebastian/Bilbao. Høsten 2017 går turen til Sicilia og i februar 2018 blir mange med til Nord-India. Vi vet på forhånd at det vil bli topp lagt opp.

Denne reisegjengen (rundt 35 deltagere) treffes her i Oslo et par ganger i året. Deltagernes ønsker om nye turer dukker opp. Selv er jeg opptatt av gammel historie og skal man søke vår absolutt eldste pre-historiske må man dra til Dordogne vest i Syd-Frankrike. Det blir å fly til Bordeaux og bile et par timer innover. Kristin og jeg dro dit på egne føtter og bil for 20 år siden. Dette er for oss nordmenn litt utenfor allfarvei sydover så dette var nytt for reisegjengen. Man skal være forsiktig med å foreslå noe i slike forsamlinger, for straks ble det min jobb å bidra med å legge opp turen.

En av årsakene til at dette området er lite besøkt fra oss i nord skyldes nok at det ikke går direkte fly dit. Nå har riktignok Norwegian startet med direkte fly i juni/juli, men det passet ikke for vår gruppe. Det viste seg imidlertid at KLM har et nesten direktefly, men vi måtte innom Amsterdam shortly.

Dordogne/Bordeaux

Jeg vil tro at dette området har mer å by på enn nesten alle andre reisemål. Start med Prehistorisk Museum i den lille byen LesEsaires, hvor de også har et meget godt hotell. Der får man oversikt over de første europeiske innvandrerne - etter Neandertalerne - som levde i huler mens det fra litt lengre inn i dagens Frankrike var istid hele vegen nordover. De kalles Cro Magnum, etter byen litt lengre nordvest hvor de først ble funnet. Der er også de berømte 20 000 år gamle hulemaleriene som forteller om et meget kreativt folk.

Deretter besøker man helt spesielle, gamle småbyer som Rocamadour som ble bygget oppover et høydedrag. Så kommer turen til borgene på begge sider av elven Garonne som forteller om striden som pågikk et par hundre år (1200 - 1400} mellom Frankrike og England, som ved inngifte overtok grevskapet Aquitaine - helt sydvest i Frankrike. Vi lærer om den flotte og sterke grevinne Eleonore av Aquitaine (1122 -1204) som i løpet av få år både var gift med kongen av Frankrike og England. Og som var mor til både Richard Løvehjerte og Johan uten land, begge meget aktive i Robin Hood -filmer..

Området kan deretter tilby et besøk på en trøffelfarm, og ikke fullt så morsomme farmer hvor gåseleveren kommer fra. Spesielt er det selvfølgelig og man handler godsaker for å ta med hjem.

Det som står igjen da er å få med seg den pittoreske elven Dordogne, sightseeing i storbyen Bordeaux og ikke minst en tur rundt i vinmarkene nord for Bordeaux. Det ligger de berømte vinslottene på rad og rekke.

Reiser i OVRK

OVRK hadde sine store turer da klubben het Skøyen. Det er bare å minne om vår tur i 1990 til Moskva og (dagens) St. Petersburg for å bistå starten på Rotary der. Noen år senere var mange med til Riga for å besøke døveskolen vi brukte mange penger på. Mindre omtalt er nok at 6 av oss i 1993 (15 i alt) fløy til Nairobi, lå i bushen i telt, bilte forbi Kilimanjaro til Mombasa - hvor vi besøkte en rotaryklubb -, gikk om bord i en topp cruisebåt, var innom Zanzibar og Madagaskar hvoretter de siste dagene før flyet hjem ble tilbrakt på grønne og passe varme Seychellene.

Etter dette krafttaket ebbet initiativet litt ut hva angår klubbturer, men som det vil fremgå lar det seg absolutt gjøre å henge med på rotaryturer med deltagere fra flere klubber.

Oslo, 20. mai 2017 - Bjørn A. Søsveen