Da vår kjære butler, Hans Kornelius Ellefsen flyttet til Tønsberg, hadde leder i Medlemskomiteen, Finn (Bjerke), ideen om å forsøke å finne i vårt eget nærmiljø, f.eks. en kvinne som kunne ha tid og lyst til å stå for matservering i vår rotaryklubb. Søket begynte ganske naturlig der vi holdt til, på Schafteløkken. Og løsningen lå mye nærmere enn vi kunne våge å tro. På forespørsel hos fru Anne-Sofie Hjorth Francke på Menighetshuset, ble Finn nemlig satt i forbindelse med Torill. Raskt etablerte han god kontakt med henne. Deretter var det ikke vanskelig å lage en fin avtale med Torill, et unikum av en «matmor». Klubben var sikret god middagsservering hver eneste uke.

Torill ved grytene, klubbens fine matmor

Ingen problemer

- Jeg har det veldig hyggelig her. Alle er så takknemlige. Det er ingen problemer med dere, selv om det kan gå litt fort i svingene av og til. Noen ganger kolliderer det, for eksempel med begravelser som skal ha servering. Men som regel går alt på skinner.

Jeg møter en smilende Torill på kjøkkenet. Klokken er 15.30. Om halvannen time begynner møtet i Oslo Vest Rotary Klubb med servering av middag den første halvtimen. Torill er på post i god tid. Hun er i full gang med å forberede dagens måltid, fiskekaker og grønnsaker. Potetene er ferdig skrelt og assorterte grønnsaker varmes i den store gryte. Fiskekakene er godt plassert på fat i stekeovnen. Torill har full kontroll og har tid til å ta en prat over det store bordet i rustfritt stål.

Et liv med arbeid

- Her på Schafteløkken har jeg vært i 15 år. Jeg kom hit som servitør sammen med kolleger på et Gardermoen-hotell. Nå er dette min faste arbeidsplass. Mest er det å gjøre i helgene. Jeg ordner med alt som skal til for en fest. Mat, drikke, borddekking, serveringshjelp og rydding. Mange feirer jubileer og brylluper her. Barnedåp, begravelser og forskjellige typer kurs og møter om formiddagen skal også ha servering.

I begynnelsen av uken kan Torill ta det litt med ro etter helgens arrangementer. Da har hun planleggingsmøter med sine kunder. – Det er fint å bli litt kjent med dem. Man kan gjøre mye ut av en fest. Og så må jeg ordne med frakt og rensing av duker og andre praktiske ting.

Torill (63) har jobbet siden hun var 16 år gammel. Hun tok Handelsskole og hadde kontorarbeid i Oslo Kommune, Spikerverket og Elkem. Hun har også drevet en kiosk og to kantiner. Jobben på Gardermoen hotell førte henne til Schafteløkken. I tillegg til innsatsen her har hun vært selskapsarrangør for mange kunder via sin cateringbedrift ”Gledesbordet” på Kløfta. Det ble slitsomt. Hun ville til byen. I fjor flyttet Torill til Oslo: Eugéne Hanssensgate 1. Det er adressen for ”Det Nye GledesBordet” som ble stiftet 6. juni 2011. Og nå er altså Schafteløkken hennes viktigste og eneste arbeidssted.

- For kjente kan jeg ta cateringoppdrag. Men jeg har hatt helseproblemer som krever at jeg må trappe litt ned. Helsen er viktig. Nå må jeg ta vare på meg selv. Dessuten vil jeg ha tid til familien og være sammen med mitt barnebarn, sier Torill.

Glad kokk

Hun har alltid vært glad i å lage mat. Det var naturlig for henne å starte cateringvirksomhet. Grunnlaget fikk hun av en tante i Valdres. - Når jeg var hos henne og slaktet ble lagt på bordet, fikk jeg ordre om å sette i gang! Dessuten var moren min kokk. Jeg lærte mye av henne.

Klubbens matmor er litt impulsiv når hun bestemmer menyen. – Jeg kjøper nytt hver gang, men jeg må jo planlegge en del. For meg er det viktig at dere får velsmakende mat, gjerne tradisjonelle norske retter, men også mat fra andre himmelstrøk. Det er spennende med krydder.

At maten skal være sunn, er viktig for Torill. – Jeg tenker på at mange har mel-intoleranse. Derfor bruker jeg maizenna i stedet for meljevning. Men litt smør og annet smågodt må det være i maten. Og jeg varierer mellom fisk og kjøtt. Og som oftest blir det poteter. Det synes jeg er bedre enn ris og pasta. Grønnsaker er et must.

Om en times tid skal medlemmene stille seg i kø for å bli servert dagens rett. Torill møter oss med smil og muntre bemerkninger mens hun øser opp på tallerkener.