TANKEFULL VED TEPPEFALL: Svein Erik Brodal reflekterer over skuespillerens rolle i sin avskjed med teatret. Foto: Eigil Aasen, Det Norske Teatret

Sted: Det Norske Teatret. Av Svein Erik Brodal og Carl Morten Amundsen med innslag fra Aiskylos, Shakespeare, Molière, Prøysen, Brecht, Stanislavskij m.fl. Med: Svein Erik Brodal. Regi: Carl Morten Amundsen.

Kommentar: Saklig portrett av en yrkesgjerning.

«Hva er en skuespiller?», spør Svein Erik Brodal.

«Du er», kan publikum saktens svare. I femti år har Brodal vært ansatt ved Det Norske Teatret, som skuespiller, instruktør og teatersjef (1979-90).

Men dette er ikke svaret han søker.

Dialog i monolog

I sin avskjed, som i sin karriere, er det vidsynet Brodal er ute etter. Faglig nysgjerrighet, faglig ballast.

«Eg ville vera, og bli, noko meir enn meg sjølv», sier han. Dette udefinerbare «mer» er det han vektlegger i sin avskjedsmonolog.

Skjønt, monolog. 73-åringen er den eneste på scenen, men han setter seg i dialog, for ikke å si diskusjon, med andre - med dramatikere, med roller, med teoretikere.

Han siterer Denis Diderot, han bruker Bertolt Brecht, han bruker Konstantin Stanislavskij: Teatersyn som står fjernt fra hverandre.

Slik er bredden i en skuespillers virke, slik er Brodals åpenhet. «Kva er...?» er pedagogen og formidleren Brodals avskjedsforestilling, minst like mye som rolletolkerens.

Lun leksjon

«Kva er ein skodespelar?» varer rundt femti minutter. Det er en kort avslutning på en lang karriere. Men det er akkurat passe langt for en skoletime. Og en skoletime kan det også minne om.

«Kva er...?» handler om teknikk og motivasjon, om tradisjoner, historie, stiler og normer, men enda mer om filosofi og grunnsyn. Ikke bare «Hva er en skuespiller?», men «Hvordan er en skuespiller?», «Hvorfor er en skuespiller?».

Vi kan kalle det et pedagogisk kåseri, eller en leksjon uten fasitkonklusjoner, der emosjoner og intellekt spiller ulike, men like sentrale roller.

Teksten er krydret med lun humor og med tekstutdrag fra roller Brodal har spilt, velvalgte og poengterte, og som en regel også de med betraktninger som kan knyttes til skuespillerens rolle i teatrets store samspill.

Kilde: Dagbladet, 7.mai 2012