Hver gang jeg har hatt til oppgave å tenne lyset siden 1988 i Skøyen Rotary, har jeg forsøkt å knytte dette opp til ett ord, blant annet har jeg vært innom: Kjærlighet - vennskap - sannhet og i dag hadde jeg tenkt å ta fatt i et annet ord..

Dette ordet blir benyttet i ett utall av forbindelser: Man kan både ta det man kan gi det og man kan få det og man kan vise det. Ordet er sikkert ofte benyttet av de aller fleste i denne forsamlingen, både hjemme og på jobben, i den offentlige debatt, i media og ordet står sentralt i det innlegg (den stilen) som Ullern elevene er invitert til å skrive om. Mange av oss er ofte hensynsløse, og mange av oss er meget hensynsfulle når det gjelder anvendelsen/forståelsen i bruken og oppriktigheten av dette ord!

Mange mennesker "løper" fra dette ord, noen vil ikke ta det og mange vil ikke gi det og noen vil kanskje aldri få det. Dette ord benyttes ofte både rettslig, etisk, moralsk, Rettslig sen er det bare en person i Norge som er uten dette" ord".

Hvilket ord er det jeg skal snakke kort om? Helt riktig - ordet er ANSVAR!
Jeg skal fatte meg i korthet, jeg må jo vise ansvar med hensyn til den tilmålte tid jeg har fått - ellers kunne jeg vel stått her og messet omkring dette ord en ukes tid i ordets alle fasetter.

tter grunnlovens § 5 er Kongen uten ansvar - ansvaret påligger hans råd. Lov av 5/2 1932, ansvarlighetsloven, heter det bl.a.: statsråder, høyesterett, Stortingets og riksrettens medlemmer kan stilles til ansvar for tjenesteforbrytelser. Kongen kan ikke lastes eller anklages forøvrig syntes det meg at politikere i valgkamp heretter ikke kan lastes eller anklages for ikke å ta ansvar for alt det man lovet i valgkampen - det kan man vis mak la være å vise ansvar. Hvordan er der med hver og en av oss i hverdagen? Evner vi å ta ansvar for vår egen familie, for barna i hele deres oppvekst, for våre foreldre når de blir gamle: mange av oss skyver kanskje ansvaret over på "samfunnet" I man overlater ansvaret for "oppdra¬gelsen" til skolen, man overlater ansvaret for de eldre til samfunnet. Man evner ofte ikke å ta ansvar overfor barna, man evner ikke å gi barna ansvar, der samme gjelder overfor de eldre.

Hva med å ta, gi, ta ansvar på jobben, order delegere ansvar er ukjent for mange, mange viker unna både hjemme og på jobben med å ta ansvar, det gjelder både i vikti¬ge og så vel som i uviktige saker. Hvem har ansvar for å ta "oppvasken hjemme", hvem har ansvar for å holde det pent og ryddig. Hvem er ansvarlig for ar "ting" blir utført på jobben osv. Har noen ansvar? Har man ansvar for andres tid ?

Tar man ansvar for miljøet i stort, som i smått. Et knøtt lite miljø-ansvar som for.eks påhviler alle røkere, mange kaster sigarettstumper over alt? Et lite eksempel: Rundt monolitten, Frognerparken, en søndags ettermiddag ligger tusenvis av sigarettstumper rene svinestien .... viser man ansvar?
14 skadeverk daglig på T-banen i Oslo, dvs. mer enn 5000 skadeverk pr. år til en kostnad på ca. 6,5 mill.kr, De som utfører dette har tydeligvis aldri fått lære samfunnsansvar - hvem har skylden for at man ikke viser ansvar. Kanskje oppdragelsen hjemme mangler dette element, kanskje man også har glemt å følge dette opp daglig på skolen - på alle trinn! Man må lære å ta ansvar for sine handlinger og at man kan stilles til ansvar for sine handlinger. Hadde man fått gjennomført dette i praksis i skaten ville vi sikkert ha Mitt span for mange skadeverk.

Til daglig ser vi en rekke eksempler på ansvarsvegring eller er totalt pulverisert ansvar, hvor man bare skyver ansvaret videre - dette er ikke mitt bord.
Tenk gjennom ditt eget forhold til å ta gi, og ra. ansvar hjemme, på jobben og ellers hvor du måtte ferdes så kanskje vi ville få det bedre og hyggeligere i hverdagen - for ikke å si på søndager.

Og så må jeg be om ansvarsfrihet for alt jeg har sagt ved å tenne et lys for det motsatte.

Erling Thomas von Düring