Nyhetsdetaljer | Frogner Rotary Klubb

Lystennerinnlegg 2. mai 2012

"Budskap fra en som ikke overlevde kreft." - Nils (Grøholdt) (02.05.2012 )

Kjære venner

Som noen av dere vet fikk min datter Mette kreft for fem år siden og døde for tre uker siden. Det vil jeg ikke snakke om, men jeg vil formidle et budskap om det som var hennes interessefokus de siste årene hun levde.

Hun var en høyt kvalifisert fagperson innenfor organisasjon, ledelse og strategi, og var frittstående rådgiver til toppledelse og styre i noen av Norges største institusjoner og bedrifter.

Etter at hun ble syk fikk hun mye med leger, helsevesen og Radiumhospitalet å gjøre. Av fysiske årsaker måtte hun kutte ut sin rådgivende virksomhet. I stedet brukte hun kapasiteten sin på å studere egen og andre pasienters situasjon, legenes rolle, hvordan sykehus fungerte, helsebyråkrati og medisinsk utvikling.

Hun videreutviklet et fagfelt hun kalte pasientmedisin. Det handler om pasientens og det medisinske apparats forståelse av pasientens situasjon, om pasientens forutsetninger for å gjøre riktige valg, om informasjon og kommunikasjon.

Hun skrev en kronikk i Aftenposten "De stumme plagede" om de kronisk sykes mangel på relevant språk og kommunikasjon for sin situasjon. En annen kronikk om "Smertens problem" der også ett av problemene er relevant språk og kommunikasjon. Hun skrev en bok "Berørt" om hvordan hun lærte seg å takle sin egen situasjon. Både for kronikkene og boken fikk hun en mengde tilbakemeldinger fra takknemlige pasienter som følte at hun klargjorde og satte ord deres egen situasjon. Derved kunne de selv bedre forstå sin situasjon, og agere bedre både for seg selv og sine omgivelser.

Mette fikk også god aksept i det medisinske miljøet. Hun deltok i fagseminarer om pasientsituasjonen og holdt en rekke foredrag.

En litt spesiell tilbakemelding fikk hun fra Radiumhospitalets leger som fortalte at etter et fagseminar med Helsedirektoratet og Mette, fikk de gjennomslag i Helsedirektoratet for tanker de hadde prøvd å formidle i lang tid. Mette sa at hun ikke kom med nye tanker på dette seminaret, men at hun la stor vekt på å formidle det legene ønsket å si på en slik måte at det virkelig ble forstått.

På Radiumhospitalet opplevde Mette særdeles god pleie og service. Hun fant også at blant de fleste hun traff innenfor helsevesenet var det stor vilje til å gjøre det beste for pasientene. Det skortet imidlertid på forståelse og kommunikasjon. Et komplisert offentlig byråkrati og historiske holdninger gjorde at godviljen på langt nær fikk den uttellingen for pasientene som burde vært mulig.

Mette hadde solid kunnskap og praktisk erfaring om organisasjoner og mennesker. I tillegg et spesielt talent for formidling.

Innen hennes nye fagfelt, pasientmedisin, gav det resultater både for organisasjonene og pasientene personlig. Mettes budskap var at mange pasienter med riktig informasjon og mental trening selv kunne forbedre sin livskvalitet. Videre at helsebyråkratiet kunne bli mye bedre ved å lytte til og forstå pasientene fremfor bare å være vitenskapelige og organisatoriske.

I helsevesenet er det mange gode ildsjeler.

Jeg tenner et lys for at helsevesenet blir utsatt for flere formidlingskraftige ildsjeler som Mette, til beste for oss alle.