Døveprosjektet i Riga 1998-2001

Nesten 900 000 kroner klarte klubben å skaffe tilveie for å bedre elendige kår for døve barn i Latvia. Dette er kanskje det største og mest krevende samarbeidsprosjektet i klubbens historie. - Anne (Torsvik) (07.02.2012)

Ildsjelen bak døveprosjektet i Riga var utvilsomt klubbens nå avdøde medlem, Magnar H. Enebakk. Han kjente Latvia godt fra andre prosjekter og hadde sett hvor elendige forholdene var ved internatskolen for døve i hovedstaden Riga. I 1998 ble audiopedagog Siri Fossum ved Skådalen Kompetansesenter for døve i Oslo, president i Skøyen Rotary Klubb. Dermed varte det ikke lenge før klubben ble engasjert i sitt kanskje største internasjonale prosjekt.

- Jeg var jo spesialpedagog med lang erfaring fra undervisning for døve, forteller Siri Fossum. - Men Magnar var forløseren som gjorde alt fra A til Å. Han sto på, fikk med andre, fikk inn Matching Grant og var et usedvanlig flott menneske - og svært inkluderende. Uten ham ville det ikke vært noe døveprosjekt i Riga. Alle spyttet i.  Sigurd (Olsvold) åpnet pengepungen og ga et betydelig beløp. Det gjorde også Sjur (Borgen) gjennom Sjur-fondet.

Til sammen ga Sigurd og Sjur 25.000 kr av egen lomme. Etter hvert fulgte Matching Grant fra The Rotary Foundation, støtte fra både Distrikt 2310, NORFO, flere klubber i distriktet og fra Utenriksdepartementet.

Alt i alt fikk Døveprosjektet i Riga vel 875.000 kr i støtte via Skøyen Rotary Klubbs engasjement. Pengene ble brukt til innkjøp av en ny minibuss, to datamaskiner, andre pedagogiske hjelpemidler, moderne kjøkkenutstyr, kompetanseoppbygging av det pedagogiske personalet, start på utvikling av et latvisk tegnspråk og seminarer for foreldre med døve barn.

To lærere fra Riga fikk spesialtrening i en uke ved Skådalen kompetansesenter for døve i Oslo. Der fikk de undervisning i tegnspråk og moderne spesialpedagogikk for døve elever. Det ble også holdt seminar i Riga for ialt 90 deltagere der foreldre og døve elever med latviske tolker deltok. På seminaret fikk foreldrene klart for seg betydningen av at deres barn - og de selv - virkelig måtte lære tegnspråk.  Skolens rektor fortalte at flere elever helst ikke ville reise hjem fordi de ikke kunne kommunisere med sine foreldre.

Døveskolen i Riga var en internatskole for 125 døve barn i alderen 6-19 år fra hele Latvia. I tillegg hadde skolen 77 elever fra Riga-området som bodde hjemme. Av 79 ansatte ved skolen, hadde bare 22 audiopedagogisk utdannelse. De var utdannet i det tidligere Sovjet, men etter frigjøringen i 1991, var det ingen steder i Latvia der man kunne få slik utdanning.

I  forarbeidet til prosjektet i 1998 fastslås det blant annet at "pga manglende faglige impulser og fornyelser har det metodiske opplegget ved skolen stagnert og kan ikke sies å være funksjonelt for døve. Tegnspråk er fraværende som kommunikasjonsmiddel." Altså var munnavlesning den mest brukte metode mellom lærer og elev.

Klubbens døveprosjekt i Riga, fikk positiv omtale i pressen. Aftenposten Aften beskriver skolen som trang, fullstendig nedslitt og med intenst trafikkbråk, og konstaterer kontant:  

- Knapt noen norsk lærer, hverken ved døveskoler eller andre skoler, ville drømt om å godta slike lokaler som permanent arbeidsplass. Her er hjerterom blant de ansatte, men ellers står det mildt sagt elendig til. Sprukne gulvbelegg spretter opp. Alt er nedslitt. Murpussen faller av både inne og ute.

Aftenposten forteller videre at døveskolen i Riga opprinnelig var bygget for 80 elever, men at det var mer enn dobbelt så mange elever der da Skøyen Rotary Klubb kom dem til unnsetning. Etter latvisk lov skulle det bo maksimalt fire barn og unge på hvert rom, men i følge reportasjen bodde det både 12-16 elever sammen på rom og sovesaler. I intervjuet sier Magnar (Enebakk) videre:

- Vi akter ikke å støtte noen oppgradering av disse skolelokalene, for de er altfor dårlige. Derimot vil vi støtte seminarer med lærere og foreldre, samt utviklingen av et latvisk tegnspråk for døve.

Den oppmerksomheten - og støtten som døveskolen i Riga fikk fra Skøyen Rotary Klubb - fikk store konsekvenser. Utviklingen av et eget latvisk tegnspråk for døve ble påbegynt og ny skole ble planlagt.

 I 2001 hadde Latvias statlige myndigheter og Riga kommune planene klare for en flunkende ny skole til 72 millioner norske kroner. Magnar ble tatt med på råd når det gjaldt tomtevalg. Dermed fikk han forhindret at den nye skolen ble bygget på en gammel søppelplass i Riga. I stedet ble en fredelig tomt på 5 mål like ved en idyllisk innsjø i utkanten av Riga valgt for den nye døveskolen.

Det er ingen tvil om at klubbens innsats skapte positive ringvirkninger og bedre kår for undervisning av døve barn i Latvia. Like klart går det fram av prosjektnotater og rapporter at det var et krevende prosjekt som krevde betydelig innsats og oppfølging, ikke minst av ildsjelen Magnar.

- Døveprosjektet skapte en veldig god atmosfære - og det er noe av det fineste jeg har å tenke på i forhold til mitt presidentår, forteller Siri Fossum.  - Det var en veldig positiv opplevelse. Hele klubben, styret og alle komitéene dro lasset sammen.

Anne (Torsvik)