- Ikke så rart, tenkte jeg. Hva har livet i Agras fattigkvarter å by henne? En mann foreldrene velger, barn før hun er 17. Trolig ingen utdannelse. Sin svigermors tjenende ånd. Mannens eie.

Nesten alle ekteskap i India er fortsatt arrangert , hele 95%. De fleste vi traff ga uttrykk for aksept. Protester, kjærestepar på rømmen eller forbindelser på tvers av "gotra" (det tradisjonelle kastesystemet som etter loven er forbudt), straffes hardt. Et lovforslag mot æresdrap av ulydige elskende er på trappene, men tradisjonen stikker dypt i folkesjelen. Familien står fortsatt veldig sterkt - i politikken og i hverdagslivet.

Første vaksinasjonsdag er over. 87 barn fikk sine dråper. En dråpe i havet kanskje, men systematikken i det lokale helseteamets oppfølging av sine roder var imponerende. Andre dag er i gang.  Denne gangen går vi fra hus til hus, banker på alle dører og sjekker om det finnes uvaksinerte barn bak den lukkede døren. Er ingen hjemme, settes et kryss i kritt på husveggen, datert og signert av helseteamets leder. Får vi en av kvinnene i tale, noteres antall vaksinerte barn i kritt på veggen. Slik at neste måneds oppfølgingsteam vet at huset er besøkt og barna vaksinert.

De fleste tar oss i mot med et stort smil og stor takknemlighet. Noen er mer tilbakeholdne, for det meste de muslimske mødrene, fortelles vi. I Agra er hinduene i flertall, og det muslimske mindretallet sliter med sorg, vonde minner om overgrep og tvangssterilisering fra vel 40 år siden. Derfra stammer kanskje deres skepsis til myndighetenes diverse tiltak?

India rommer uendelig med kaos og skjønnhet. Vakre, smilende, høyreiste kvinner og menn, fattige som rike. Forsonet med sin sjebne? Muligens blir man det, når troen på reinkarnasjon sier T alle og enhver har 8,4 millioner liv...  India har i dag 1,2 milliarder innbyggere. Fortsatt fattig , fattig - og rikt.

Tre satsingsområder står sterkt - gratis helsestell, gratis skole og en bevisst omlegging av jordbruket takket være satsing på nye, mindre regnavhengige produkter, nye produksjonsformer og ny teknologi. Selv småbønder og kvinnekollektiver tjener penger. I følge India Today er "most of rural India unrecognisable from what it was a decade ago".

Landsbygda har 638.000 landsbyer og 72.2 % av landets befolkning: "Islands of poverty still exists, but most of rural India is transformed beyond imagination thanks to a host of factors which has put unprecedented wealth into the hands of farmers across the country and turned it into a huge consumer market", skriver India Today.

Kvinnene er 65% fortsatt analfabeter. Lærere svikter fortsatt mange av sine elever og sover seg gjennom timene mens elevene klarer seg selv så godt de kan. Tiggermestre kidnapper barn også idag, lemlester dem og setter dem i sin tiggerstall. Unger sitter fortsatt bak vevstolene. Hellige kuer roter etter grøntfor på søppeldyngene og korrupsjonen underminerer økonomien.

Men bildet Dagbladet Magasin gir av sjebnen til mange av Indias 81 millioner småbønder  et ganske annet enn det India Today tegner: "Over 200.000 bønder i India har tatt selvmord de siste 12 årene. De gir opp kampen mot internasjonale selskaper som spiser seg inn i jordbruket ..."

I følge denne rystende artikkelen ble indiske småbønder fra 1997 fristet av myndighetene og de gigantiske multinasjonale selskapenes lavpriskampanjer til å gå over til genmodifisert bomullsproduksjon i en rekke delstater. De nye variantene krevde mer vann, mer kunstgjødsel og prisene falt. Gjeldslavene ble fanget i en ond sirkel og kunne ikke gå tilbake til sine gamle såkornsvarianter eller trekke seg ut pga stadig voksende gjeldsbyrder, forteller DM i sin rystende artikkel denne måneden.  

 - Vi velger å jobbe 100% hvitt, fortalte Statskraft lokale stedlige, norske representant oss. - Og vi har tapt mange kontrakter på at vi nekter å være med på kick-back og betaling under bordet, tilføyde han. I dambyggingsprosjektene Reed nå leder, samarbeider de med det indiske gigantselskapet Tata som også konsekvent følger samme etiske prinsipper. Tatas klare markering skaper et visst håp om endring ...

Et møte med India er et møte med uforenlige kontraster. Skjønnhet og kaos. Men smugene og gårdsplassene i Agras fattigkvarter er feiet renere enn vi hadde drømt om. Smilene er varmere, og verdigheten større enn vi trodde var mulig.

Etter tre timers vandring fra hus til hus, er regnskapets time kommet. Vårt lokale helseteam setter seg med blokk og blyant på gulvet og à jour-fører sine protokoller. Lederen er en kvinnelig lege. De andre vanlige helsearbeidere, men ikke utdannete sykepleiere. Hver måned står de for en dags massevaksinering og en dag med husbesøk for etterkontroll.

Vårt nærvær verdsettes. Det skaper blest om polio-aksjonen, og gir større fremmøte. Teamet er fornøyd med dagens innsats: 67 uvaksinerte barn ble oppdaget , 150 husstander ble besøkt og en ny runde plan- legges i mars. Nå gjelder det å stanse faren for spredning fra de 3 nye poliotilfellene som ble registrert i Agra i fjor. 

Takket være innsatsen fra WHO, UNICEF,US Centers or Disease Control and Prevention CDC)og Rotary er i hvertfall den lokale oppfølgingen sikret. Her ser det ut til at lite - eller ingenting - kommer i feil lommer. Det ble vi ganske overbevist om etter denne turen og rapporter fra selskaper som analyserer velgjørenhetsmarkedet.

Kanskje enda et lite eksempel på at India selv tar hånd i hanske med sine problemer, så langt det er råd i et så kaotisk land med 1,2 milliarder munner å mette.

Etter tre timers vandring fra hus til hus, er regnskapets time kommet. Vårt lokale helseteam setter seg med blokk og blyant på gulvet og à jour-fører sine protokoller. Lederen er en kvinnelig lege. De andre vanlige helsearbeidere, men ikke utdannete sykepleiere. Hver måned står de for en dags massevaksinering og en dag med husbesøk for etterkontroll i Agra.