Daglig kan vi lese om våre innvandrere. Utvandrere forsvinner i stillhet. Som min oldefars bror, Anders Furuset. Født i Romedal i 1854 som nr. 5 av 10 søsken. I fattige kår på en liten gård. Anders viste tidlig boklige interesser og det ble til at storbonden i nabolaget tok han til seg og sørget for skolegang. 16 år gammel tar han midtvinters til Hamar, over isen til Gjøvik og havner i Oslo.

Tre år senere - i 1873 - drar han til sjøss og seiler i 14 år under datidens elendige sjømannskår før han går i land i San Fransisko. Blir i noen år fisker og melder seg inn i det nystiftede "Sailors Union". Allerede året etter blir han foreningens formann. Han vil rydde opp i arbeidsforholdene til sjøss, hvilket ikke var lett. Under en streik ble han truet med fengsel. Han skal da ha sagt "You can put me in jail. But you cannot give me narrower guarters than as a seaman I always had. You cannot give me coarser food than I always have eaten. You cannot make me lonelier than I always have been".

Han ble president i et meget stort og ledende fagforbund, men var selv nærmest en asketisk idealist som nektet å ta imot mer i lønn enn vanlig sjmannshyre. USAs president Wilson, som i 1915 signerte den banebrytende "Seamans Act" - hvor Andrew var hovedpersonen - skrev at han var imponert over mannens dramatiske kraft, en korsfarers tro og en av de mest intelligente menn jeg har truffet. New York Times skrev at Lincoln avskaffet slaveriet, men at Andrew Furuset hadde samme betydning til sjøss. Et annet sted står det "Det er knapt nok en nordmann hvis livsverk har hatt så vidtrekkende betydning".

Publisert av Kristian Kristiansen 17. oktober 2018