"Om debattkultur.." - Gisle (Hollekim)
I dag vil jeg rette søkelyset mot dilemmaet vi står i mellom den grunnleggende menneskerettighet som ytringsfriheten er, og det misbruk av denne vi stadig blir stilt overfor. Jeg vil tenne et lys for en bevisstgjøring av vårt ansvar for tonen og formen i den offentlige debatt slik den fremstår i pressen og de sosiale medier.
I Kongens nyttårstale 31.12.2018 sa HM kong Harald bl.a. dette: ”I Salomos Ordspråk står det: ”Bevar ditt hjerte framfor alt du bevarer, for livet går ut fra det.” Så hvordan bevarer vi hjertet vårt? Vi gjør det ved å være vennlige mot hverandre . Ved å føre en respektfull samtale på tross av uenighet. Ved å løfte andre frem.”
Kongens anliggende her går rett inn i den virkelighet vi ser omkring oss. Vi ser stadig større bruk av sosiale medier hvor det ikke er tilstrekkelig selvjustis. Mennesker blir mobbet på nettet slik at mange i verste fall ikke vil leve lenger. Personer kan bli lammet på en slik måte at de trekker seg tilbake og orker ikke å påta seg offentlige verv av noe slag.
Generalsekretæren i Norsk Redaktørforening, Arne Jensen, kommenterer denne problematikken i en artikkel i Aftenposten 29.1.2019. Han skriver bl.a.: ”Kan vi diskutere abort, ulvejakt og bompenger uten å bruke caps lock? Kan vi snakke til hverandre på en vanlig måte? Det var en morgen i fjor høst hvor min tre og et halvt år gamle datter hadde bestemt seg for at det ikke hastet med å komme avgårde til barnehagen. Da far skrudde opp volumet på stemmen og i klart irriterte ordelag ga uttrykk for at det faktisk hastet litt, rettet min datter seg opp, så meg inn i øynene og sa helt rolig: ”Pappa, du kan si det på en vanlig måte!” Nettopp. En liten jente som ikke aner hva caps lock betyr og aldri har hørt om kommentarfelt, satte ord på hva debatten om debatten handler om”.
Dette handler om bevisstgjøring hos oss alle til å praktisere alminnelig folkeskikk og dannelse i vår omtale av og tale til andre mennesker. Å ha debatter og være uenige, er noe helt normalt i et åpent samfunn, men vi må tilstrebe at våre meninger kles i en orddrakt som fremmer forståelse og innsikt i stedet for en nådeløs harselas og ren mobbing.
Selv en liten jente på tre og et halvt år kan se hvor viktig det er å snakke til hverandre på en vanlig måte og slik følge Kongens oppfordring til å være vennlige mot hverandre og løfte andre mennesker frem.
Nå har det seg slik at denne lille jenta er mitt yngste barnebarn, Rebekka. Derfor tenner jeg et lys og håper at hun og den oppvoksende slekt varsler en fremtid hvor ytringsfriheten blir brukt på en mer ansvarlig måte enn vi har sett tilløp til de senere år.
