Møtet 15. mai 2019
"Fornorskning og urett" - Professor Anne Julie Semb
Møtet ble ledet av Olaf (Varslot)
Det var 25 medlemmer og 3 gjester til stede.
Lystennerinnlegg: "Gratulerer med dagen.." - Marit (B. Kolstadbråten).
Hun snakket om hvor heldige vi er som lever i et fritt og selvstendig land. Det er langt fra noen selvfølge, selv om vi kanskje ikke tenker så mye over det. Vi har mye å være glad for, og ikke minst i forbindelse med frigjøringsdagen, som var for en uke side. Vi er kanskje det eneste landet i verden som feirer nasjonaldagen med barna i sentrum og uten militærparader.
Hun tente et lys for at vi fortsatt får leve i fred og fordragelighet.
Klubbsaker
- Olaf (Varslot) takket Anne Gunn (Søby) for innsatsen som klubbens sekretær. Dette var sannsynligvis hennes siste møte i klubben siden hun har flyttet til Sørlandet og kommer til å melde seg ut av klubben
- Margrethe (Lied) har meldt seg ut av klubben
- Olaf minnet om sommerfesten, og de som ikke har meldt seg på må gjøre dette så fort som mulig.
Kveldens foredragsholder, Professor Anne Julie Semb, ble presentert av Tor Petter (Gulbrandsen). Semb er en statsviter og professor ved Universitetet i Oslo. Hun er instituttleder ved Institutt for statsvitenskap. Semb er dr.polit. fra UiO. Foredraget hennes hadde tittelen Fornorskning og urett og handlet om bakgrunnen for etableringen av Sannhets- og forsoningskommisjonen.
- I august opprettet Stortinget "Sannhets- og forsoningskommisjonen", som skal granske fornorskingspolitikk og urett overfor samer, kvener og norskfinner.
- Kommisjonen ledes av Dagfinn Høybråten og Anne Julie Semb er medlem. Dette er en fagkomite og ikke en partsrepresentasjon. Kommisjonen skal avgi rapport høsten 2022.
- Grensen mellom Norge, Sverige og Finland ble fastsatt ved forhandlinger i 1751 (Lappkodisillen). På grunn av reindriften ble hele Finmarkvidda norsk landområde slik at reinsdyrfolkene og samene ikke skulle behøve å krysse grensen mellom sommer- og vinterbeite. Grensen til Russland ble først fastsatt i 1886.
- Stemmeretten i Grunnloven av 1814 var knyttet til matrikulert jord. I Finnmark var det ingen slik jord og derfor hadde ingen beboere i Finnmark stemmerett. I 1821 ble dette endret slik de som betalte skatt også fikk stemmerett, og da fikk også reindriftsamer stemmerett. Først i 1900 ble det almen stemmerett for menn og i 1915 fikk også kvinner almen stemmerett.
- Etter vedtaket av Grunnloven i 1814 var det språket som samene og kvenene brukte sidestilt med norsk språk. Denne liberale holdningen endret seg etter hvert.
- I 1851 ble Finnefondet opprettet med egne midler til Finnmark, men riktignok bare promiller av de totale statsutgiftene, og da startet den aktive fornorskningspolitikken. Hensikten med fondet var å fremme norskundervisning av samer og kvener. Dette var ment å være til fordel for samene og kvenene, men det ble en de facto undertrykking av deres respektive kulturer. Samisk og kvensk språk ble bare tillatt som hjelpespråk i undervisningen.
- Sikkerhetspolitikk var en viktig begrunnelse for fornorskingen. Finland ble en del av Russland fra 1809, i grenseområdene på norsk side var det en redsel for stor-finske ambisjoner. Kvenene ble betraktet som usikre borgere.
- I siste halvdel av 1800-tallet ble samer og kvener mer og mer betraktet avvik fra en ellers ensartet befolkning. Samer ble betraktet som urbefolkning i motsetning til kvenene som ble betraktet som tilflyttere.
- Med jordloven av 1902 ble det ikke lenger fri konkurranse om dyrket mark i Finnmark, og avhendelse skulle vurderes i hvert enkelt tilfelle. I loven sto det at "Afhændelse må kun ske til norske statsborgere og under særligt Hensyn til at fremme Bosættelsen af en for Districtet, dets Opdyrkning og øvrig Nyttiggjørelse skikket Befolkning som kan tale, læse og skrive det norske Sprog og benytte det til dagligt Brug", dette er en klar diskriminering av samer og kvener.
- Resultatene av fornorskingen kan leses ut av folketellingene. Den relative andelen av samer ("urbefolkning") og kvener ("tilflyttere") i befolkningen sank utover mot 1930-tallet.
- Kvensk språk ble avviklet som hjelpespråk i undervisningen i 1936, derimot ble det lettelser i bruk av samisk som hjelpespråk,
- Gjenoppbyggingen av Finnmark etter andre verdenskrig med bare like hus, førte til en utvisking etniske forskjeller. Gjenoppbyggingen førte derfor til ytterligere fornorskning, selv om dette langt i fra var tilsiktet.
- Etter andre verdenskrig opphørte den aktive fornorskningspolitikken.
- Historisk kartlegging (undersøke og beskrive myndighetenes politikk overfor samer og kvener/norskfinner fra rundt 1800)
- Undersøke virkningene av fornorskingspolitikken i dag (språk, kultur helse, identitet)
- Foreslå tiltak for ytterligere forsoning (fremtidsrettet arbeid)
1. februar 2023
Lystennerinnlegg 1. februar 2023
"Om de unges valgmuligheter..." - Knut-Andreas (Kjelland)
25. januar 2023
Lystennerinnlegg 25. januar 2023
"Om synliggjøring og rekruttering..." - Kristian (Kristiansen)