Kjære venner i rotary.
Egentlig hadde jeg tenkt å ta frem vår farslekts store sjøhelt Andrew Furuseth, eller Anders Andersen som han ble født i 1854, bror av min oldefar. Fra sin enkle småbrukerbakgrunn i Romedal ble han som formann i "Sailors Union" i San Fransisco mannen som skulle få æren for å bringe ro og orden i verdens sjøfart fra omkring 1920. Hans aske ble i 1950 strødd fra et slagskip midtveis mellom USA og Norge. Vi har en statue av han i Romedal og 3 i USA.
Men det får være nok om Andrew denne gang, ettersom jeg har plaget dere to ganger før om familiens stolthet. Familien kan nemlig se tilbake på en sjøfarer til, men han var bare ute i ett år, som 17åring og førstereis. I 1951 og står nå her.
Jeg var nettopp ferdig med Rasken - som det het - hadde kjedet meg og var lite lysten på to nye artiumsår på Katta på Hamar. Merkelig nok ble det ikke opprør hjemme. Min foreldre var vel glad til, kan tenkes. Min far var overbetjent i politiet og var vel bekymret for hva sønnen og gjengen kunne finne på i en by hvor alle kjente alle. Så da ble det tog til Oslo og videre til båten Cometa i Drammen og langs kysten til Ålesund for å laste klippfisk, før turen gikk nærmest direkte til Rio i Brasil. I 1951 var det en solid reise. Særlig for en lite bereist Hamargutt, dvs. innlandsboer som meg.
Båten Cometa, eiet av Bergenske Dampskibs Selskap, var en kjapp 12-tusen tonner som det var mange av under krigen. Bemannet med vel 20 mann, og i 1950 årene gikk båten mellom Skandinavia og Sydamerika, ca 2 turer pr. år. Klippfisk ned og alt mulig tilbake. Jeg var offmess (dvs messegutt for offiserer midtskips).
Et år til sjøs i stykkgodsfart den gang var selvfølgelig full av opplevelser som følger meg fortsatt. Det lærte meg bl.a. til de grader hva utdannelse betyr. Året etter ble det ettårig artium, år 2 befalsskole i Bergen hvor jeg ble kjent med karer fra høyskolen, et nytt år med ettårig artium for å komme inn på NHH og i tillegg ettårig Studfag på Hamar. Det ble faktisk fire år hvor jeg hvert år stort sett måtte opp i alle fag. Skikkelig innsats må jeg få lov til å si, men ikke tro at jeg var imponert over karakterene.
Men hvorfor fortalte jeg nå dette? Svaret gir seg selv;
Har du et barnebarn som ikke vet hva han vil, så send han til sjøs.
