"Brave New World" - Olav (Asgard)
For et par år siden fikk jeg lyst til å lese en bok som var viktig da jeg var ung,
«On the Road», av Jack Kerouac, og som jeg ikke leste den gang. Den hadde de hos Norli, og da det var tilbud på engelske pocket¬bøker, «kjøp to, betal halv pris for den ene», så jeg så litt i hyllene, og fikk øye på
«Brave New World» av Aldous Huxley.
Hadde jeg lest Jack Kerouac for seksti år siden, hadde jeg nok hatt mere sans for hans «spontaneous prose» og «stream of conscienceness» enn jeg hadde nå.
«Brave New World» leste jeg første gang for over et halvt århundre siden, og omtrent samtidig leste jeg
«Animal Farm» og «Nineteen Eighty-Four» av George Orwell. Orwells bøker gjorde den gang det sterkeste inntrykk. De behandler i skjønnlitterær form samfunn hvor ondskapen er direkte og utilslørt, slik vi kjenner den fra Nazi-Tyskland og Sovjet, DDR og lignende regimer. Siden den gang er Sovjet og DDR blitt historie.
«Brave New World» er en fremtidsvisjon av en annen sort enn i Orwells bøker. Det dystopiske er subtilt, og det onde ikke umiddelbart inn-lysende. Verden er samlet i et samfunn, krig eksisterer ikke. Alle mennesker er lykkelige, uansett samfunnsklasse, og de er smertefrie, smerte er avskaffet. Materiell nød finnes ikke. Menneskelige følelser er avflatet ved kjemiske midler, nye borgere skapes smertefritt i prøverør. Det er flere samfunnsklasser, alfa, beta, gamma og videre. Alfaene er på topp, de har det vi kunne kalle intellektuelt arbeid, mens de laveste klassene gjør de enkleste rutineoppgaver. Klassetilhørighet bestemmes i prøve-røret, og ethvert menneske oppdras til å være tilfreds med sin lodd i livet. Familien er avskaffet, ingen har foreldre, ingen har barn. Det hersker fullstendig promiskuitet, innen egen samfunnsklasse naturligvis. Kunnskap om fortiden eksisterer ikke, og all lødig litteratur er forbudt. Religion er avskaffet, Gud er død.
Som et minne om fortiden, til skrekk og advarsel, er bevart et strengt bevoktet lite samfunn av mennesker som formerer seg på gammelmåten, som elsker og hater, som
føler sorg og glede, som leser Shakespeare. Så vil skjebnen at en av disse fortidslevninger, en ung mann, slippes ut av reservatet sammen med sin mor. Det går som det må, når moren dør, og sønnen blir alene, klarer han ikke tilværelsen i det følelseskalde samfunnet, hvor medmenneskelighet og empati er fraværende, og tar konsekvensen av det.
«Brave New World» utkom i 1932, men kunne ha vært skrevet i dag.
Aldous Huxleys eftermæle fikk skrammer av hans forfatterskap efter krigen. Da henga han seg til eksperimenter med meskalin og andre psykotrope stoffer, og beskrev det han oppfattet som slike stoffers evne til å gi mennesker økt innsikt i tilværelsen.
Vel, vel, nok om det.
