Lystennerinnlegg 1. april 2020
"Om politisk polarisering.." - Nils (Grøholdt)
Tillit eller polarisering i samfunnet.
Siste uke har jeg lest en bok ” Det amerikanske marerittet ” om hvordan USA ble et politisk og kulturelt splittet land. Forfatteren er norsk journalist og økonom, og har bodd i USA i lange perioder. Boken gir et historisk perspektiv, og viser utviklingen av politiske holdninger, lobbygrupper og egeninteresser som styrer landet uten hensyn til langtidsutvikling og samfunnets beste. Storkapital og grupper med sterke særinteresser styrer langt på vei både media og politikere. Den almene tillit mellom mennesker og til politikere er lav.
Trump er særbildet på denne kulturen. Noen mener Trump har skapt det nåværende kaos i USA, mens andre mener kaoset har utviklet seg over mange år, og at det er kaoset som har skapt Trump.
I Norge er tilliten høy, og jeg tror at minst 99% av alle politikere og byråkrater er hederlige mennesker som jobber for samfunnets beste. I samarbeide mellom folk flest er det også en holdning som gir tillit og tiltro til at man finner gode løsninger.
I offentlige debatter mellom politikere opplever vi nå likevel at det er en økende trend med negative utsagn om andre politikere og andre partier. Politikerne vet at deres kolleger er ordentlige folk, og at det oftest ikke finnes en enkel løsning på komplekse samfunnsproblem. Likevel markedsfører alle partier i opposisjon enkle løsninger som de hevder bare de og deres parti kan realisere. Etter at en sak er avklart har opposisjonen lett for i etterpåklokskapens lys å fortelle hvordan de kunne ha løst sakene bedre. Det er sjelden eller aldri at regjerende partier får ros for det som er bra. De får bare kritikk for det andre mener er dårlig.
Dette mønstret synes jeg går igjen, uansett hvilke partier som er i opposisjon. Det synes som om mange politikere tror at ved å rakke ned på motstandere vil de svekke disse, og styrke seg selv. Jeg tror det motsatte er tilfellet. Ved å rakke ned på andre, og gi dem skylden for alle feil, oppnår du å svekke tilliten til deg selv.
For mange år siden var jeg leder i næringslivet. Vi kunne konkurrere hardt, men en klar holdning var å ikke rakke ned på konkurrenter. Gjorde vi det mistet vi tillit både hos våre kunder og våre forbindelser. Det var våre egne produkter, resultater og handlinger som skapte tillit, mens nedrakking virket motsatt.
Et vesentlig nytt moment i forhold til gamle dager, er fremveksten av internett og media med et sterkt sensasjons preg og aggressivitet. Disse har i stor grad ledet an i utviklingen av den samfunns polariserende kulturen i USA som lager uro og mistillit, og svekker samfunnet.
I Norge er vi langt fra kulturen i USA, men i de senere år synes jeg vi har fått en debatt som er mer negativ og polariserende enn konstruktiv og fremtidsrettet. Vi er på vei i gal retning. I disse korona tider bør det likevel nevnes et lyspunkt. Alle partiene på Stortinget fant frem til konsensus om den største offentlige satsingen noen gang for å berge Norge over skadene av korona. Det gir et lys i den mørke tunellen.
Anita Krohn Traaseth skrev en kronikk i Aftenposten sist lørdag med tittelen ” Hold ut menneske ” . Der kom det frem gode momenter om hvordan håp og tillit i samfunnet kan utvikles. Jeg foreslår at vi i klubben tar opp som tema om Rotary kan bidra til en positiv utvikling på dette området i Norge.
Krohn Traaseth avsluttet sin kronikk med noen diktstrofer av Hans Børli:
” Hold ut menneske! Det har faktisk hendt at den fortapte har låst seg inn i himmelen med nøkkelen til helvete. ”
Siste uke har jeg lest en bok ” Det amerikanske marerittet ” om hvordan USA ble et politisk og kulturelt splittet land. Forfatteren er norsk journalist og økonom, og har bodd i USA i lange perioder. Boken gir et historisk perspektiv, og viser utviklingen av politiske holdninger, lobbygrupper og egeninteresser som styrer landet uten hensyn til langtidsutvikling og samfunnets beste. Storkapital og grupper med sterke særinteresser styrer langt på vei både media og politikere. Den almene tillit mellom mennesker og til politikere er lav.
Trump er særbildet på denne kulturen. Noen mener Trump har skapt det nåværende kaos i USA, mens andre mener kaoset har utviklet seg over mange år, og at det er kaoset som har skapt Trump.
I Norge er tilliten høy, og jeg tror at minst 99% av alle politikere og byråkrater er hederlige mennesker som jobber for samfunnets beste. I samarbeide mellom folk flest er det også en holdning som gir tillit og tiltro til at man finner gode løsninger.
I offentlige debatter mellom politikere opplever vi nå likevel at det er en økende trend med negative utsagn om andre politikere og andre partier. Politikerne vet at deres kolleger er ordentlige folk, og at det oftest ikke finnes en enkel løsning på komplekse samfunnsproblem. Likevel markedsfører alle partier i opposisjon enkle løsninger som de hevder bare de og deres parti kan realisere. Etter at en sak er avklart har opposisjonen lett for i etterpåklokskapens lys å fortelle hvordan de kunne ha løst sakene bedre. Det er sjelden eller aldri at regjerende partier får ros for det som er bra. De får bare kritikk for det andre mener er dårlig.
Dette mønstret synes jeg går igjen, uansett hvilke partier som er i opposisjon. Det synes som om mange politikere tror at ved å rakke ned på motstandere vil de svekke disse, og styrke seg selv. Jeg tror det motsatte er tilfellet. Ved å rakke ned på andre, og gi dem skylden for alle feil, oppnår du å svekke tilliten til deg selv.
For mange år siden var jeg leder i næringslivet. Vi kunne konkurrere hardt, men en klar holdning var å ikke rakke ned på konkurrenter. Gjorde vi det mistet vi tillit både hos våre kunder og våre forbindelser. Det var våre egne produkter, resultater og handlinger som skapte tillit, mens nedrakking virket motsatt.
Et vesentlig nytt moment i forhold til gamle dager, er fremveksten av internett og media med et sterkt sensasjons preg og aggressivitet. Disse har i stor grad ledet an i utviklingen av den samfunns polariserende kulturen i USA som lager uro og mistillit, og svekker samfunnet.
I Norge er vi langt fra kulturen i USA, men i de senere år synes jeg vi har fått en debatt som er mer negativ og polariserende enn konstruktiv og fremtidsrettet. Vi er på vei i gal retning. I disse korona tider bør det likevel nevnes et lyspunkt. Alle partiene på Stortinget fant frem til konsensus om den største offentlige satsingen noen gang for å berge Norge over skadene av korona. Det gir et lys i den mørke tunellen.
Anita Krohn Traaseth skrev en kronikk i Aftenposten sist lørdag med tittelen ” Hold ut menneske ” . Der kom det frem gode momenter om hvordan håp og tillit i samfunnet kan utvikles. Jeg foreslår at vi i klubben tar opp som tema om Rotary kan bidra til en positiv utvikling på dette området i Norge.
Krohn Traaseth avsluttet sin kronikk med noen diktstrofer av Hans Børli:
” Hold ut menneske! Det har faktisk hendt at den fortapte har låst seg inn i himmelen med nøkkelen til helvete. ”
Jeg tenner et lys for at Norge finner den riktige nøkkelen.
21. mars 2018
Lystennerinnlegg 21. mars 2018
"Om Sudan - verdens siste, nordlige stumpnesehorn-hann.." - Margrethe (Lied)
14. mars 2018
Lystennerinnlegg 14. mars 2018
"På skitur i Alpene - for 75-åringer!" - Kristian (Kristiansen)