"Hva er retorikk, og hva kan vi lære av retorikkfaget i 2020?" - Miriam Stålsett Follesø
Velkomst
- President Hildegunn (Bomnes) ønsket medlemmer og foredragsholder hjertelig velkomne til Storsalen i Schafteløkken.
Fremmøtet: 19 "fysiske" medlemmer og 2 "digitale" via Zoom
Tigris
- Hildegunn introduserte foredragsholderen: Miriam Stålsett Follesø har tatt en mastergrad i retorikk ved København universitet. Hun har de siste sju årene arbeidet som kommunikasjonsrådgiver i Den norske kirke og Politiets utlendingsenhet. Miriam Follesø er særlig opptatt av retoriske analyse og hvordan strategisk bruk av kommunikasjon kan løse ulike utfordringer. Hun viste aktuelle eksempler fra mediebilde og hvilke retoriske grep som ligger bak, både visuelt, digitalt og verbalt. Dette var kvelden for de som ønsket en rask innføring i retorikk.
- Spørsmål/svar
- Hvilke retoriske feilgrep og retoriske riktige grep bør en være klar over? Retorisk feilgrep kan være at foredragsholder åpner foredraget med å unnskylde seg – det kan bidra til at tilhørernes forventninger til foredragsholderen svekkes. Retorisk riktig grep kan være å stille tilhørerne spørsmål midt under et foredrag om en får inntrykk av at noen ikke følger med under foredraget ved at de for eksempel ser ned i sin mobiltelefon. Således aktiviseres tilhørerne under foredraget.
- Med utgangspunkt i filmsnutten fra Bent Høies tale der Follesø hadde påpekt at ordvalget var til dels i den høyeste "stil" (jfr. Ciceros tre stilnivåer), mens fremføringen var på det laveste nivået. Var ikke dette var nødvendig ettersom ungdom var Høies viktigste målgruppe for denne talen, slik at han måtte velge dette stilnivået for å treffe dem? Follesø bekreftet dette, men avviste ikke talerens valgmuligheter helt.
- Hvorfor var ikke religiøs retorikk inkludert i den lange listen over retorikktyper? Kanskje på grunn av en nærliggende årsak. Kategorien religiøs retorikk skal inkluderes herefter.
- De klassiske retorikerne var opptatt av bl. a. troverdighet, og å fremstå som troverdige. I foredraget fremholdt du riktig nok at nåtidens retorikkbegreper har blitt utvidet, men hvor tøyelig er egentlig dette feltet? Noen av dagens ledende politikere i verden serverer stadig løgner, "fake news", over en lav sko. Hvordan klarer de da å fremstille seg som troverdige overfor menigmann og store velgergrupper tross sin løgnaktighet? De henvender seg særlig til utvalgte velgergrupper, og velger tema og fokusområder som disse er spesielt opptatt av, blant annet religion, sosial uro mm. Og, de snakker gjerne i generelle vendinger som folk kan oppfatte å angå sine egne kjerneverdier. Med konkret henvisning til president Trump og hans "fake news" nevnte hun at Trump adresserte sine velgergrupper direkte på Twitter og videre at han snakket i ufullstendige setninger som ulike velgergrupper kunne tolke som bekreftelser på sine egne forventninger og oppfatninger.
- Er det profesjonelle som gir råd og veiledning til regjering, offentlige institusjoner, spesielle foredragsholdere e.l. og andre som skal opptre offentlig? Det finnes noen som fungerer som rådgivere, og det er en del innen faget som gir profesjonell hjelp på forskjellige måter.
Avslutning
- Trekning av 2 flasker vin og en pose med produkter fra andelslandbruket til Liv
Referent: Kristian (Kristiansen)
