Vårt medlem Karl Kristian Stenhagen døde fredag 18. september. Han ble 74 år. Han var født 29. mars 1946 i Arendal.

Karl ble medlem i vår klubb i 2008. Han var kom fra sjømannslekt, faren var kaptein og i barndommen var Karl og familien med faren på flere lange sjøreiser. Karl ønsket å jobbe innen shipping, og hans første jobb var som skipsmeglerassistent hos Platou i slutten av 60 årene. Det var rett etter artium og militæret. Deretter hadde han en periode hos BRS i Paris.

Han fikk så jobb hos Hilmar Reksten i Bergen og var der med på kjøpet av den store skipsflåten til Erling D. Næss. Den gangen hadde Reksten verdens største flåte av tankskip. Dro fra Bergen videre til Kuwait og jobbet noen år for det arabiske selskapet AMPTC.

Kom så til Fearnleys AS i Oslo før han sent på 1970 tallet begynte hos Sig. Bergesen dy AS med ansvar for å bygge opp rederiets satsning på LPG (gass). Bergesen ble et ledende rederi innen gass og Karl ble en nøkkelspiller innen internasjonal gassfrakt og lagring.

Han ble over 20 år hos Bergesen, inntil han som en «ung» 60 åring avsluttet og hadde tenkt å bli pensjonist. Til oss sa han, «Jeg sluttet der noe før jeg hadde tenkt, men jobben ble noe annet etter vi fikk eiere som bodde i Hongkong.»

Men han ville jobbe mer. Han begynte på sin andre yrkeskarriere som megler i Akershus Eiendom. Der meglet han næringseiendommer. Han ble der i åtte år. «Det å selge eiendom er ikke så forskjellig fra det å megle shipping. I begge bransjer gjelder det å få folk enige om et økonomisk opplegg.» uttalte han.

Karl var klar på at han i klubben vår ville arbeide med bistand og hjelpearbeid. Helst noe som var ubyråkratisk og nyttig. Han ble raskt en viktig deltager i vårt nærmiljøprosjekt, Turkameratene. Han og en del andre besøkte gamle på Frogner sykehjem og tok dem med ut på tur. I rullestol eller rullator.

Etter noen år ble Frogner sykehjem nedlagt, og prosjektet ble flyttet til Madserud sykehjem. Der ble det mer samtale og besøkstjeneste. Omsorgskameratene heter prosjektet nå. Karl sa selv at en av hans besøkskontakter var så engasjert og oppdatert at han alltid måtte oppdatere og forberede seg selv før han dro til Madserudhjemmet for å besøke ham.  Jevnlig hadde han også sin venner med som gjester i klubben vår. Med elektrisk rullestol, spesialdrosje og heis opp i vår sal fikk han gjestene med.

I vår begynte Karls egen helse å svikte. Uten at vi kunne se noe forskjell på ham fortalte han om plutselige magesmerter og dramatiske ambulanseturer fra Arendal til Oslo. Og i høst, når klubben skulle starte opp igjen fikk vi en trist beskjed. Han var så dårlig at han ikke så seg i stand til å komme mer i klubben. Sist fredag døde han.


Per Gustav Lindeberg / Pål A. Næss

Publisert av Kristian Kristiansen 18. september 2020