Dermed har vi mistet enda en av de fire guttene som tok initiativ til å etablere Skøyen Rotary Klubb. De tre andre var
Martin Møllhausen,
Reidar Furuholmen og
Hans B. Myhre. Nå har vi bare Martin med oss.
De fire møttes våren 1987, inspirert av Rotary i Norge og USA. De ville starte en ny klubb. Med hjelp fra vennen Alf Richard Bjerke som var guvernør 1980-81, arbeidet de med etableringen frem mot høsten. 9. september 1987 hadde de fire et stiftelsesmøte i Skøyen Eldresenter. Målet var å samle minst 30 personer som ville bli medlemmer. Vestheim Rotaryklubb påtok seg fadderansvaret. 27. november var det klart for chartermøte. Med 35 chartermedlemmer startet ferden inn i en ny rotaryklubb: Skøyen Rotary Klubb.
Ingvald var sekretær det første året med Martin som president. Livet i klubben var preget av meget gode foredrag og mangfoldige aktiviteter. På klubbens hjemmeside er det mye historie å lese hvis man går inn på
Jubileum. Ingvald var en vennlig drivkraft i alle de forskjellige gjøremål som måtte gjennomføres.
Tidlig i klubbens liv var det snakk om å åpne for kvinner. Det gikk raskt. Skøyen Rotary var den første klubben i distriktet som fikk et kvinnelig medlem. I november 1991 ble Siri Fossum medlem. Hun ble brukt som ambassadør for kvinner i Rotary og besøkte mange klubber, gjerne sammen med presidenten.
1997-98 var Ingvald president. Da hadde klubben fem-seks kvinne-medlemmer og Siri var innkommende president. 10-års jubileet ble feiret med en gedigen fest i Oslo Militære Samfund. Antrekk smoking. Polonaise, sang og dans.
Ingvalds klassifikasjon var «Reiseliv». Han var direktør for PanAm i Norge. Kanskje var det slik han traff sin kjære kone Ingrid som blant annet arbeidet i SAS? Hun var aktivt med på mye av det som skjedde i klubben, alltid blid og vennlig. Hennes lillebror, Petter Rasch, som dessverre døde for et år siden, minnes vi som et engasjert, inspirerende og initiativrikt medlem. Litt av et familiesamarbeid i vår klubb!
Ingvald var en positiv ildsjel både i klubben og ellers i samfunnet. Han interesserte seg for mye og var aktivt med i foreningsliv. I 1999 var han med på å stifte
LEVE, Landsforeningen for etterlatte ved selvmord. Det tragiske tapet av en datter i selvmord ga Ingrid og Ingvald en engasjerende drivkraft. De var med på å forme det som er LEVE i dag, særlig Oslo-avdelingen. De var en viktig, sentral og sterk ressurs for LEVE, som nå har fylkeslag i alle fylker.
De siste årene har Ingrid og Ingvald bodd på Smestad Sykehjem. De hadde hvert sitt rom men var mye sammen i løpet av dagen. Nå er Ingrid alene. Våre varme tanker går til henne.
Og vi lyser fred over Ingvalds minne i dyp takknemlighet.
Eva (Fosse)
