Kjære Rotary-venner. I dag skal jeg fortelle dere om noe jeg har syslet litt med den siste tiden. Jeg er med på en bok om Ammehjelpens historie. Den startet i 1968. Med støtte fra Det faglitterære fond er jeg med på prosjektet: Ammehjelpens spede begynnelse 1965-80 – en sosialmedisinsk suksesshistorie. Boken kommer neste år.

I fjor høst fikk jeg en telefon fra en ammehjelp-venninne fra 1970-tallet. «Vi skal skrive historien om Ammehjelpens begynnelse. Du må skrive om da du var den første Ammenytt-redaktør.» Kunne ikke si nei til det. Men måtte få tak i selve produktet.

Jeg kontaktet en annen ammehjelper som i 2003 hadde fått mine eksemplarer av gamle Ammenytt. Hun var da redaktør!  På loftet fant jeg en bunke med tolv utgaver fra 70-årene. Det var fire utgivelser hvert år. Heldigvis hadde hun tatt vare på dette historiske stoff! En bunke med fillete 4-5 siders stensiler kom med post. Et sørgelig gjensyn. Så amatørmessig. Så uprofesjonelt. Så dårlig trykk. Så klossete og rotete redigering. Informasjon til hjelpemødrene var skrevet fortløpende – side etter side – på dårlig stensilpapir.

Prosjektlederen, datteren til min ammehjelp-venninne, kontaktet meg. Nasjonalbiblioteket manglet originalene av de første Ammenytt. Jeg måtte ta kopier og sende de fillete trykksakene dit. Et flott stivt kort kom i posten: TAKK. Med dette takkar eg for gåva, som vi er glade for å innlemme i samlinga til Nasjonalbiblioteket. Med venleg helsing Aslak Sira Myhre. Direktør NB.

Min historie begynner med hvordan jeg ble med i Ammehjelpen. Jeg fikk en telefon fra Elisabet Helsing som da het Almaas, ja, hun er moren til Jon Almaas. Hun hadde lest et innlegg jeg hadde i Aftenpostens aftennummer høsten 1968. Som nybakt mor i 1965 hadde Elisabet registrert at mange hadde ammeproblemer, at bare 20 prosent av barna fikk morsmelk i mer enn tre måneder og at mødrene ikke fikk informasjon og hjelp. Hun skrev informasjonsbrosjyren «Hvordan du ammer ditt barn» i samarbeid med fysioterapeut Eli Heiberg Endresen som hadde hatt Elisabet på sitt svangerskapskurs. Våren 1967 oppsøkte de Helsedirektoratet med ønske om at brosjyren skulle deles ut til alle førstegangsfødende. Der møtte de Gro Harlem Brundtland, som den gang var assistentlege ved Hygienekontoret i Helsedirektoratet. Takket være hennes kamp i helsebyråkratiet, ble brosjyren utgitt i januar 1968. Ammehjelpen hadde aldri blitt etablert uten brosjyren. I boken har jeg et intervju med Gro om dette.

Brosjyren førte til stor interesse i media. Elisabet ble et populært intervjuobjekt og ble kontaktet av mange ammende mødre med problemer. Min historie i Aftenposten, som hadde amming som tema i aftennummerets familieside, var om helsestasjonens lege som i 1962 sa at jeg måtte begynne med tillegg fordi jeg hadde for små bryst til å ha nok melk! Sunt morsinstinkt førte til at jeg trosset rådet. Begge våre barn fikk morsmelk i ni måneder og gikk rett fra bryst til kopp! Det var tre år siden min siste ammeøkt da Elisabet ringte meg. Men jeg ble med! Diegivende mødres hjelpeforening ble stiftet i november 1968. Navnet ble Ammehjelpen i 1969.

Vi hadde vi mange ammeslabberas og veletablerte ammehjelp-grupper i og utenfor Oslo. Det ble behov for et kontaktorgan for hjelpemødrene. Jeg ble utpekt til redaktør fordi jeg holdt på med et NKS-kurs i journalistikk, som jeg utvidet til cand.mag. eksamen i 1978.  Første utgave, Ammeposten, kom i september 1970. Neste gang var navnet Ammenytt. Siste Ammenytt på papir var nr. 3 i 2006, årgang 37. I alt ble det 140 utgaver av Ammenytt, alle oppbevart og digitalisert i Nasjonalbiblioteket.  

Produksjonen var en prøvelse på min svake, manuelle skrivemaskin som ga svært dårlig trykk på voksarket som skulle perforeres. Trykksaken ble til dels uleselig. Jeg gremmes! Vanskelig var også selve trykkingen. Vi måtte låne stensilmaskin. Et hjertesukk i mitt femte og siste Ammenytt, oktober 1971: Blir vi nødt til å håndskrive Ammenytt? Trykkingen er et problem. Vi har snyltet og sneket flere steder. Ønsker fast ordning. Noen som har forbindelser eller ideer?   Heldigvis ordnet det seg. Etter ni A4-utgaver på stensil, ble det A5-størrelse med fototrykk.

Jeg har nå skrevet historien om min redaktør-tid i 1970 og 1971: åtte sider om produksjonen og resyme av innholdet i de fem utgavene. Saken er klar for redigerings-kvernen.

Nå fungerer Ammehjelpen med nettstedet Ammehjelpen.no som har all den informasjon en småbarnsmor kan ønske seg, også mulighet til direkte kontakt med 180 autoriserte, frivillige ammehjelpere som blir kontaktet 20-30.000 ganger i året. 1960: 20% 3 mnd. Nå: 90% 3 mnd. 80% 6 mnd. 60% 9 mnd.

Publisert av Kristian Kristiansen 26. mai 2021