"Om å tenke annerledes.." - Knut (Søraas)
Kjære President, gjester, rotaryvenner.
Jeg vil snakke kort om:
Forskning, tenke likt, tenke annerledes, om fremskritt og sannferdig forskning
Det har blitt avslørt flere tilfeller av ikke sannferdig forskning i norsk akademia. Alt fra fusk til tendensiøs forskning. Motivet for slik uærlig forskning kan være så mange, typiske drivkrefter er penger, tilgang på forskningsmidler, faglig anerkjennelse, ære og berømmelse, eller bare det å møte forventede resultater og funn.
Underliggende for all forskning er evnen og mulighetene til å stille spørsmål. Uten utfordrende spørsmål stopper forskningen opp. Hvor hadde verden vært i dag hvis Ptolemaios verdensbilde, det med jorden i sentrum, ikke hadde blitt utfordret av Galileis kjetterske tanker og Copernicus’ ideer på 1600 tallet? De levde farlig når de utfordret de politiske og religiøse «sannhetene». Galilei fikk husarrest på livstid, Copernicus' verdenssystem ville sannsynligvis aldri blitt offentliggjort hvis ikke høytstående velgjørere og venner innstendig hadde bedt ham om det.
De levde farlig disse varslerne på 1600-tallet. Men deres overbevisning og mot brakte den vestlige verden inn i en enestående utvikling de neste 3-400 årene. Alt basert på mulighetene til å utfordre det korrekte ved å tenke selv, og å formidle det. Newton sa det slik: "If I have seen further it is by standing on the shoulders of Giants”.
Å tale den vedtatte kunnskap imot er heller ikke lett i moderne tid. Einstein fikk også føle det da 100 tyske forskere/forfattere på 1930-tallet skrev en hel bok der de forsøkte å tilbakevise forskningen hans. Einstein var jo ikke politisk korrekt for de rådende makter på den tiden. Men, han sto støtt, skal ha svart dem med «Hva skal dere med 100 forskere for å motbevise meg, 1 er nok til å overbevise meg, hvis han har rett». Etter hvert fant han det imidlertid tryggest å dra til USA.
Einstein var et enestående eksempel på en forsker med integritet. Han ble beskylt for å ikke vite hva han drev med. Han svarte «hadde jeg visst det, hadde det ikke vært forskning». Han utfordret sine egne funn og resultater, slik at elevene som klaget da han ga dem samme eksamensoppgaver som året før, fikk til svar at: «Ja, men nå har jeg forandret svarene.» Det er sann forskning, som tilfredsstiller alle krav til integritet og forskning, slik som Richard Feynman, formulerer det «I will rather have questions that cannot be answered than answers that cannot be questioned». Feynman var en av de mest innflytelsesrike amerikanske fysikere i det 20. århundre.
Fremskritt baserer seg på nytenkning, nytenkning basert på vitenskapelig metodikk er forskning. Derav følger det automatisk at forskning gir aldri en fasit med to streker under som vil bestå evig. Svar skal bli, og vil bli utfordret. En stor del av forskningen gir feil svar, men vi vet aldri hvilke funn vi kan bygge videre på før vi har forsket mer.
Det er krevende og nær like risikofylt som før å forske for å utfordre de vedtatte sannheter. Forskere føler stadig press fra forventninger, penger, tilgang på forskningsmidler, faglig anerkjennelse, ære og berømmelse. Og risiko for det motsatte – utestengelse, tap av status og karriere, og jobb.
Mange har erfart at å stå imot gruppetenkning og rådende sannheter har sin pris. Men historien er klar, de store gjennombruddene har veldig ofte kommet fordi noen tenker annerledes og som samtidig klarer å stå imot. Dagens «stå-imotere» trenger vår støtte, like mye som vi trenger deres syn. De er fremskrittenes pilarer, de er fundamentet i det opplyste demokrati. La oss lære av historien.
Men, som det ble sagt, tror kanskje det var Orwell «Det eneste vi har lært av historien er at vi ikke har lært nok av historien.»
Jeg tenner lyset for de som tenker annerledes. For når alle tenker likt, tror jeg de fleste ikke tenker i det heletatt.
