"Om barn på flukt.." - Harry (Rødner)
Kjære Rotaryvenner
Da koronaisolasjon, kreft og søvnløshet traff meg for et år siden, befalte min hustru Mirjam: Skriv bok! Jeg hadde nemlig lenge interessert meg for og samlet informasjon om eksilregjeringens og Kongens holdning til de norske jødene under krigen, og det var stoff til ettertanke der. Som sagt, så gjort. Boken kommer ut i oktober neste år. Da er det 80 år siden Norge ble «judenrein» - rensket for jøder - igjen.
Jeg tar opp så mangt, for spørsmålet «hva gjorde de ikke» må kretses inn. Jeg sammenligner bl.a. med hva andre gjorde, så la meg lese et avsnitt om nettopp det:
«Storbritannia var, som alle andre land, restriktiv i sin politikk overfor de forfulgte jødene. Men de tillot en spesiell gruppe å komme: barn fra Østerrike og Tsjekkoslovakia, de såkalte «Kindertransporten» - «barnetransportene». Betingelsen for å få bli med på en slik var at noen betalte og garanterte for barna.
Da Margaret Thatcher etter sin avgang som Storbritannias statsminister i 1990 ble spurt hva hun var mest stolt av i livet sitt, nevnte hun hverken krigen mot Argentina om Falklandsøyene eller knekkingen av fagforeningene. Det hun var aller mest stolt av var at hun, 13 år gammel, og søsteren Muriel hadde overbevist foreldrene om å hente Muriels jødiske brevvenninne Edith Mühlbauer fra Wien til Grantham i Lincolnshire. Margarets far, Alfred (Alf) Roberts, leste opp en fortvilet appell i sin Rotary-klubb fra faren til Edith, Rudolf. Klubben besluttet å samle inn penger for å betale «kindertransporten» fra Wien og skifte på å ha henne boende en måned av gangen.
Under oppholdet i det beskjedne hjemmet til familien Roberts delte Edith, Muriel og Margaret rom. Den senere Iron Lady fortalte at hun fikk førstehånds lærdom om nazisme og antisemittisme fra Edith. Det var ingen selvfølge at Edith skulle bli så godt og hjertelig mottatt: Da Englands egen sjefsnazist Oswald Mosley talte i Grantham i 1934, kom 1000 tilhengere for å høre på ham, og Rotary hadde lånt antisemitter øre.
Men 10 000 jødiske barn ble reddet på denne måten. Æresrotarianeren Maggie Thatcher spurte retorisk:
“What can one person do? … That is the question that people so often ask. Never hesitate to do whatever you can, for you may save a life. … It’s wonderful to know the Rotary Club in our town and my father played their part in defeating the forces of evil.”
Barnetransportene tok slutt da Storbritannia kom i krig med Tyskland 1. september 1939. Alle tyskere, også jødiske flyktninger, ble da ansett som potensielle fiender. I dag minner en skulptur med en barnegruppe som ankommer jernbanestasjonen Paddington om redningen.
Jeg tenner et lys for alle barn på flukt. Det er mange av dem, også i dag. De er fremtiden. Vi må ikke nøle, hvis vi kan redde dem.
PS: Margaret Thatcher: Power and Personality av Jonathan Aitken. Edith giftet seg med norskættede Nokleby i Sao Paulo. Hennes datter Betina Nokleby deltok i Baronesse Margaret Thatchers bisettelse i St. Pauls katedral i september 2013. Også Ediths foreldre ble reddet ut av Wien til Brasil, med hjelp fra Rotary.
Se også NRK-serien Ridley Road (4 episoder) om Kindertransporten.
