"Om trikken.." - Thomas (Willoch)
Trikken er byens velsignelse. Hvordan skulle man bruke byen uten trikken – spesielt når bilkjøring strupes mer og mer?
Trikken har en lang historie i medgang og motgang. Det hele begynte med hestesporvei i 1875. Og en av de første rutene gikk til vår bydel - Briskeby og Majorstuen fra Jernbanetorvet. Og det er nettopp denne ruten som binder vestlige bydeler så godt sammen. Slik det er i dag er dette en virkelig turistrute som vi som sogner til den er virkelig glad i.
Sporveien ble elektrisk i 1894 som den første elektriske sporvei i Skandinavia. Den ble kalt «trikken» som en folkelig forkortelse for «elektrisk sporvogn» og denne betegnelsen er stadig spesiell for Oslo. Den brukes ikke andre steder.
Hestesporvogn kostet 15 øre mens »den elektriske sporvogn – med billig strøm – kostet 10 øre, og den prisen holdt seg i mange år. Noen av de første trikkene ble innkjøpt fra New York.
Byens politikere skjønte at trikken var fremtiden og ga mulighet til opprettelse av 3 trikkeselskaper som delte byen seg imellom – delvis på samme sporgang. Selskapene markerte seg med forskjellige farge på vognene. Grønne og røde trikker tilhørte de to selskapene som stort sett opererte på østkanten, mens vestkanttrikkenes selskap malte sine trikker blå.
I 1960 årene kom det opp en diskusjon om å legge ned trikkene. De var uhensiktsmessige i trafikken og bandt trafikkkjøremønstre uheldig. Det hadde man gjort mange steder bl.a. i København og Stockholm. I Bergen og Trondhjem forsvant også trikkene. I Oslo ble det en politisk kamp om trikken.
Arbeiderpartiet var største parti og gikk inn for å nedlegge trikken, mens Høyre ville har den fortsatt. Ved neste valg ble Høyre størst og fikk flertall for å beholde trikken. Og det ble bestemt å beholde vårt beste bytransportmiddel og at den skulle være blå!
«La bilen stå – Ta den grønne blå!»
