Knut (Søraas) - 22. november 2022
Som en videreføring av den tidligere analysen over foredragstemaer fra 2011,
MØTEPROGRAMMENE I PERIODEN 1992 - 2011, har jeg jobbet litt mer med programsammensetningene for perioden 2007 – 2022. Jeg har skrevet noe om dataene og noen betraktninger samt laget en graf til som sammenlikner 2007-10 med perioden 2019-22. Hensikten har ikke vært å lage en utfyllende betraktning, men snarere å bringe noen tanker for at medlemmene også skal kunne tenke litt selv og få til en videre diskusjon og utvikling av nye ideer og løsninger som kan gjøre oss bedre og videreutvikle samarbeidet med Akersborg.
Figuren viser en oversikt over hva slags foredrag og temaer vi har hatt på møtene våre i perioden fra og med høstsemesteret 2007 til og med vårsemesteret 2022. Tre og tre år er vist sammen, det er i alt fem årsgrupper i perioden. Foredrag og temaer er delt inn i til sammen 12 grupper med emner slik de er beskrevet langs den ene aksen og i fargekode tabellen. Tallene oppover den vertikale aksen viser hvor mange møter som var viet til de forskjellige temaene i hver av de respektive treårsperiodene. Det er ingen nøyaktige definisjoner av temaene, noen ganger kan et foredrag passe inn i flere av temaene. Figuren har derfor ingen matematisk eller regnskapsmessig nøyaktighet, men siden det er såpass mange møter vi totalt har hatt i perooden, 572 er med i datagrunnlaget her, vil gjerne mange unøyaktigheter jevne seg ut og gjøre helhetsbildet rimelig sannferdig.
I denne fremstillingen, med alt på ett diagram og sortert etter anntall møter pr tema, dominerer tre temaer,
Rotary,
Samfunn (nasjonalt/internasjonalt), og
Kultur. Mer enn halvparten av møtene gjennom hele perioden retter seg mot disse tre temaene. Deretter kommer en gruppe som omfatter
Arbeid, næringsliv, økonomi, og
Liv, helse, og
Utenrikspolitikk, og
Klima & miljø. Denne 4-tema gruppen står for nær en tredjedel av møtene, eller vår oppmerksomhet, i hele perioden.
Det kan være morsomt å arbeide med tallmaterialet på denne måten, det blir som en slags liten selvransakelse. Hva er vi interessert i, hva bruker vi tiden vår på? Har vi bredden vi trenger, er vi lokale i vår oppmerksomhet, nasjonale, eller internasjonale? Er vi introverte eller utadvent, er det vi driver med av interesse for andre, vil det hjelpe til å tiltrekke andre Rotrianere, eller aller helst nye potensielle nye medlemmer? Kan vi se noen trender over tid?
Ja, jeg tror det. Derfor tok jeg ut data fra den første og den siste tre-års perioden og satte dem sammen i ett diagram. Datagrunnlaget her er fra 207 møter totalt i de to periodene. Diagrammet står nedenfor og viser noen forandringer. Det som springer tydeligst frem er at den tiden vi bruker på Rotaryaktiviteter, har vokst betydelig.
Rotary-temaet representerer klubbmøter som hovedsakelig brukes på oss selv. Det kan være avslutningstilstelninger, egoforedrag, presidentens møte, klubbens planer og mål, Guvernørbesøk og slike mer eller mindre introverte saker. Et annet forhold er at de temaene vi bruker minst tid på, de fem gruppene lengst til venstre i diagrammet, bruker vi bare 14% av vår møtetid på. Det er trorlig ikke fordi det ikke er noe av interesse som foregår i de fem segmentene, tvert i mot, det foregår en rivende utvikling innen teknoologi og vitenskap, det reises mer enn noen gang, det brygger opp til uro i verden, og religion og etikk er vel slett ikke blitt uaktuelt?
Data er interessante i seg selv, men nytten ligger i at de bringer informasjon som frembringer spørsmål som igjen fremkaller diskusjoner som kan lede til nye bedre løsninger og forandringer. Diagrammene her skulle være nyttige for å forårsake videre diskusjoner utover det som er så vidt nevnt i teksten her. Her er det bare å begynne å snakke om tingenes tilstand og hvordan vi ønsker at fremtiden vår skal se ut. Møtene våre påvirker i stor grad hvordan omverdenen vil oppfatte oss samtidig som de er en viktig del av vårt indre liv. Vi er nå inne i et viktig tidspunkt for videreutvikling av samarbeidet mellom Akersborg og Oslo Vest rotaryklubber og det er å håpe at materialet diagrammene og betraktningene ovenfor kan bidra til de dette. Ingen har alle svrene på de spørsmålene som vil komme opp for diskusjon. Derfor kan det være passende å avsluutte med Henrik Ibsens ord slik han formulerte dem i et rimbrev han skrev til litteraturkritiker Georg Brandes i 1875: "Jeg spørger helst, mitt kall er ei at svare."
Figuren er en sammenlikning mellom hvordan vi brukte klubbmøtene våre i to tre-års perioder, 2007/2010 og 20019/2022 på de forskjellige temaene som er vist.
Knut (Søraas)
