Kjære Rotaryvenner
Tilfeldighetene ville det slik at jeg i år får 3 min. til rådighet for å tenne et lys på min 80. fødselsdag. Jeg benytter ubeskjedent anledningen til å ta dere 80 år tilbake:
Jeg ble født som norsk flyktning i Stockholm 2. påskedag, 26. april 1943 kl. 20:45. Det var kvelden til 22. nissan år 5703 i jødisk kalender, 8. og siste dag i jødisk påske, pesach. Påske og pesach følger begge på litt ulik måte den eldgamle assyriske jordbrukskalenderen. Det var en begivenhetsrik tid, for krigslykken var i ferd med å snu: I Warszawa ble ghettoopprøret som hadde startet i januar slått ned og ghettoen lagt i grus. USA og Storbritannia holdt et møte på Bermuda om å redde de 4 millioner jøder som fremdeles var i live i det naziokkuperte Europa, men det kom ikke noe ut av det. Churchill truet med å slippe gass over tyske havner og industristeder hvis Hitler skulle gjøre alvor av å bruke gass på østfronten. Gass til folkemord nevnte ikke Churchill.
I Uppsala pågikk «påskkravallerna», gatekamper mellom 40 – 50 nazistiske studenter og langt flere antinazister. Dessuten lette svenskene etter ubåten Ulven, som var gått på en tysk mine og sank med 33 mann utenfor Gøteborg. Noteutvekslingen mellom Sverige og Tyskland ble skarp. «Det blir nog en härlig vår, det här» bemerket Astrid Lindgren sarkastisk i sin dagbok.
Statsministrer Nygaardsvold holdt et foredrag for Norsk Ungdomslag i London, der han beskrev krigens herjinger, hvordan vi skulle vinne freden og kaste tyskerne ut av Norge. Ikke bare tyskerne skulle ut, men også nordmenn som «har vært så tjenestevillige og – ja, la oss si elskverdige mot tyskerne at de også får slå følge med sine venner tyskerne. Så har vi de fremmede krigsfanger som tyskerne har plassert i Norge. Norge har ikke bruk for dem, og de må derfor så snart som mulig sendes ut av landet.»
De «elskverdige» var «tyskertøser» som fikk sin straff etter krigen i form av barberte hoder, utskjelling osv., og, hvis de hadde giftet seg med sine tyske kjærester, utvisning. Heller ikke barna deres unnslapp befolkningens forakt. «De fremmede krigsfanger» var det titusener av, tvangsarbeidere som bygget infrastruktur for tyskerne, NSB og Statens Veivesen, og fabrikker for norske selskaper som Norsk Hydro og Orkla. De måtte arbeide under forhold så fryktelige at 17 000 av dem døde. Nygaardsvold nevnte ikke den jødiske tragedien i det 21 sider lange manuskriptet.
Men det er ikke bare jeg som har bursdag i dag. Israel feirer sin 75-års-dag, regnet etter etter jødisk kalender. Den 5. iyar år 5708 erklærte David ben Gurion uavhengighet, og den nyfødte staten ble angrepet av alle sine arabiske naboer, med den tragiske følge at det aldri ble noen arabisk palestinsk stat. Derimot fikk vi to store flyktningestrømmer – den ene fra Israel til arabiske nabostater og den andre fra disse til Israel.
I uminnelige tider har mennesker måttet flykte på grunn av krig. Jeg tenner et lys for at flyktninger som i vår tid kommer til Norge blir tatt imot med åpne armer og finner seg til rette her.
