"Om jubileum.." - Sigurd (Wisløff)
Et lystennerinnlegg skal vare i tre minutter, være aktuelt og skal ikke debatteres efterpå. Ikke lett å være aktuell, kortfattet og ikke-provoserende. En president setter pris om den er kortfattet, salen om den er engajerende og lystenneren om der er nok tid til det verdifulle tema som er valgt. Jeg skal prøve å fylle kriteriene og har to emner i bakånd. Lykkes man ikke med ett, kan man jo ta det neste, og så videre.
Det første emnet er et jubileum. Som noen kanskje husker ble jeg åtti år i vinter. Det færre vet er at jeg har et jubileum til: Det er femti år siden jeg ble chartermedlem i Brattvåg rotaryklubb. Brattvåg er et industristed på Sunnmøre. Jeg ble distriktslege der og opplevde å bli selvskrevet medlem i en etablert, men uformell gruppe med bedriftseier, banksjef, tannlege, sjefingeniør og flere med dem, og, altså distriktslegen, alle menn og alle med fruer. Lærere, arbeidere, fiskere, butikkfolk som bokhandler og slakter var ikke med, men tilhørte andre grupper. Også disse stort sett med fruer. Altså et lagdelt samfunn. Likevel følte man seg som likeverdige. Noen av oss tenkte at det burde gjøres et forsøk på å blande gruppene. En påtok seg å komme med forslag. Politisk gruppe var ingen ide. Det var flere som hadde det travelt, altså ikke lange møter. Prosess var viktig, altså hyppige møter. Struktur måtte vi også ha og eksterne kontakter til å hjelpe oss i gang.
Det ble rotary og Ålesund øst vår fadderklubb med Joachim Rønneberg som kontaktmann. Det var viktig med klassifikasjoner den gangen. Hvilken kolonialkjøpmann skulle vi invitere? Joachim visste råd: En kunne selge frukt og grønt, en kunne selge klær som de alle gjorde og en kunne selge tobakk, som de også alle gjorde. En kunne være sildefisker og en annen kunne fiske torsk. Slik kunne mange bli med. Men vi hadde bare en slakter. Han begynte sitt egoforedrag med med høytidelig stemme å forklare at han var slakter. Mens vi lo forsto vi at vi lærte mye om hverandre og hadde utbytte av rotarys rammer rundt samværet.
Senere har jeg vært medlem i rotaryklubber fra Tromsø i nord til Haugesund sør, i syd. Rotarys rammer har vært ulikt brukt og hver klubb har hatt sitt eget umiskjennelige preg, og jeg har hatt utbytte av samvær, hatt moro, kunnet diskutere og fått hjelp til løsninger på problemer og oppgaver som en annen rotarianer kunne mere om enn jeg. Tilsvarende har det hendt at jeg selv har kunnet være til nytte. Rotary har vært og er til berikelse, ergrelse, utfordring, engasjement og mer, men med kameratskap hele tiden. På utenlandsreiser er det flott å besøke andre klubber, som i Seol i Sør Korea. osv
Jeg har regnet ut at siden jeg begynte for femti år siden og da var tredve år så har jeg gjennomsnittlig vært en 55 år gammel rotarianer. Jeg ber sekretæren å merke seg dette når medlemmenes gjennomsnittalder skal regnes ut.
Det har vært mange endringer over de siste femti år. Den største og gledeligste er at vi har fått kvinner inn i klubbene og sekretæren i Brattvåg rotaryklubb er kvinne. Vi et blitt mer uformelle, jeg ville si mer som en blanding av Tromsøværinger og vestlendinger alle sammen, kanskje.
Hvis ikke dette innlegget fyller kravene til en treminutter, så lovet jeg innlegningsvis å gjøre flere forsøk. Det neste ville vært om en oppdatering og utvidelse av mitt hilseprosjekt langs Bestumkilen.......?
Jeg tenner et lys for vårt liv i Rotary
