"Om de unges valgmuligheter..." - Knut-Andreas (Kjelland)
Takk for ordet.
Jeg er ikke en person som har løpt ned dørene til Rotary lokalet gjennom den tiden jeg har vært medlem. Jeg kan derfor ikke uten videre forutsette at alle kjenner meg.
Helt kort: Jeg heter Knut-Andreas Kjelland og ble tatt opp som medlem av Akersborg Rotary desember 2018. Robert Robertsen var min fadder. Jeg jobbet sammen med Robert i hans advokatfirma fra 2011 – 2017. I dag driver jeg egen praksis.
Jeg har vært heldig som har fått pleie, ikke bare et godt kollegialt samvær med Robert og Elisabeth i disse årene, men også av dem generøst blitt inkludert i deres krets og i en rekke selskapelige sammenhenger.Jeg skylder dem en takk og skulle ha gjort mye i gjengjeld.
Dagens tema. Jeg har oppfattet det slik at man kan velge seg et hvilket som helst tema for denne 3 minutters innledningen. Og det er mange temaer jeg kunne ha valgt. Men tiden strekker ikke til.
Mitt valgte tema har egentlig mest adresse til barn og unge som vi måtte ha rundt oss, det være seg barn, barnebarn, stebarn etc. Noe jeg i tiltagende grad har tenkt på senere tid er nettopp den uendelighet av valgmuligheter særlig unge står overfor i dag. Jeg vet ikke hva jeg skal kalle temaet. Psykisk helse /psykisk uhelse. Mer enn et tema er det kanskje egentlig bare å stoppe opp ved et paradoks.
Vi tenker på valgmuligheter som et gode. Og vi kan ikke, så heldige som de fleste av oss er, annet enn å si oss enige i nettopp det. At flere av de vi ønsker å hjelpe skulle hatt de samme valgmuligheter som oss. Valg er frihet. Har man ikke valg, har man egentlig bare å holde ut. Sies det.
Men kanskje er det en yrkesskade som advokat jeg har dette, at jeg liker å snu ting på hodet. Kanskje er det også noe sannhet i det. Det får dere bedømme.
For etter min mening ligger det også et paradoks i dette med at valg gjør oss frie. Tvert imot spør jeg meg om ikke det å bli pådyttet et tilstrekkelig stort antall valg (valgmuligheter), og egentlig skulle stå til ansvar for dem alle, slik som i dag, er med på å gjøre oss ufrie. At det tvert imot er en frihet å slippe. Er det slik mange av oss – også barn og unge – opplever det?
Vi snakker kanskje om et fenomen i tiden. Det er så mange goder og muligheter tilgjengelig hele tiden. Jeg hørte et radioprogram hvor en sa at vi har misforstått hva frihet egentlig handler om. Vi skal realisere oss selv. Selvsagt. Men det er ikke slik at vi får det bedre jo mer vi kan realisere oss selv på mange ulike områder. Skal vi score ti av ti på alle arenaer hele tiden så spenner vi i realiteten beina på oss selv. Forholdet mellom kvantitet og kvalitet. Og at det ikke handler så mye om å velge, som det handler om å velge bort. Og forsone seg med det. Ha det bra.
I møte med disse valgene skal vi ikke være hverandres, men vår egen målestokk. Å ruste seg for valgene handler om å kjenne etter hvordan vi egentlig har det. Se oss om og hverandre.
Det tenner jeg et lys for.
Samtidig håper jeg denne innledningen kan sees på som en liten opptakt til den type frihet Anine Kierulf skal omhandle i sitt foredrag, ytringsfriheten. Den har også sikkert sine grenser.
