"Om min finske mor.." - Jomar (Kuvås)
DET STORE SPRANGET OG FINSK SISU -
KORT BERETNING OM MIN MOR ANNA MARIA ALHO KUVÅS
President, kjære rotaryvenner
De siste årene har jeg skrevet mye om slekten min. Spesielt har jeg brukt mye tid på mine foreldres historie.
Det er rart å lese deres kjærlighetsbrev, dagbøker og ulike dokumenter. Plutselig får du innsikt i vanskelige situasjoner, sorg og gleder på en ny måte. Det er også forunderlig hvor lite vi søsken spurte om ting før de døde.
Spesielt hadde min mor, Maria, en dramatisk historie. Hun var finsk og født i 1917, det året som borgerkrigen mellom de hvite og røde pågikk og 1. verdenskrig var på sitt verste. Det var også det året som Finland fikk sin selvstendighet som nasjon.
Familien bodde i Savonlinna, hvor operafestivalen holdes. De var velstående, fordi faren hadde skofabrikk og en stor skobutikk i byen.
I 30-årene kom den økonomiske depresjonen og farens firma gikk konkurs og livet ble snudd helt på hodet. De flyttet derfor til Terijoki, som ligger i Karelen, bare 50 km fra St Petersburg.
Maria ble igjen i Savonlinna for å fullføre gymnaset. Deretter måtte hun jobbe et par år for å sikre økonomien, men i 1938 begynte hun på lærerskolen.
I 1939 tok hennes bror med seg hjem en norsk NTH-student, som hadde sommerjobb der broren jobbet. I Terijoki møtte Maria for første gang Jarle og det ble kjærlighet ved første blikk. Dette førte til en langvarig brevveksling, først på tysk, men ganske fort begynte Maria å skrive på norsk.
I 1939 invaderte Sovjetunionen Finland i november og Maria meldte seg som lotte og ble sendt til fronten. En krevende oppgave for en kvinne som ikke likte å se blod.
Finland ga overraskende stor motstand, men måtte gi tapt i midten av mars 1940. De måtte derfor avgi store landområder. Dette førte til at 450.000 ble flyktninger i eget land. Alle hennes fem brødre deltok i krigen og en døde i kamp.
Krigen førte til at familien måtte flykte fra Det karelske nes ved krigens utbrudd. Lærerskolen ble i perioder stengt, men våren 1941 ble hun ferdig lærer.
Da ønsket hun å reise til Norge for å treffe sin elskede, men det var vanskelig, for krigen hadde også kommet til Norge. Hun kunne bare få visum hvis hun giftet seg.
Til slutt fikk hun visum og det var bra, for dermed nådde hun den siste båten som gikk til Stockholm. Det var heller ikke lett å komme inn i Norge.
Min far var på malmleting i fjellene i Setesdalen. Maria var så ivrig etter å komme frem til huset hans, at hun lånte en sykkel, og kom tidligere enn avtalt. Da hun banket på døren, ble faderen forskrekket fordi han lyttet på sendinger fra London. Gleden var derfor stor da han åpnet døren. De giftet seg kort tid etter i Kristiansand domkirke.
Jarle var i lange perioder på malmleting i fjellet og da hun ble gravid, bestemte de seg for at hun skulle reise til svigerforeldrene i Trøndelag. De gjorde alt som de kunne for at hun skulle trives, men det var en vanskelig tid; langt fra sin mann og sin egen familie. I april 1942 ble jeg født.
Jarle fikk en fast stilling som metallurg i Norsk Hydro og i 1942 flyttet de til Herøya. Hun var da gravid og min bror, Reidar ble født i april 1943. Denne gode perioden ble brutt da Hydro ble bombet i juli 1943 og huset vårt ble truffet. Dette førte til at vi flyttet til Oslo.
I 1947 flyttet vi til Trondheim hvor faderen hadde fått ny jobb. Samme uke som vi flyttet inn i huset de hadde kjøpt, ble tvillingene født.
Det ble en hektisk tid med 4 små barn og et gammeldags hus.
Hennes største ønske var å få brukt sin utdannelse som lærer, og i 1957 fikk hun ønsket sitt oppfylt. Dette var starten på en 35 års yrkesaktiv periode og hun elsket lærerrollen. Og snart ble hun også øvingslærer ved Trondheim lærerskole fordi hun var en dyktig og avholdt pedagog.
Hun døde i september 1999 etter et begivenhetsrikt liv med oppturer og nedturer, men hun beholdt alltid sin finske sisu.
Også i dag er det mange som gjør store og alvorlige valg som påvirker sitt og andres liv.
Dette er for eksempel grundere som starter ny virksomhet, flytninger som risikerer livet eller de som gifter seg med en av samme kjønn.
Jeg vil tenne lyset for alle som tar det store spranget i livet og lykkes.
Samtidig tenker jeg på min mor som ville blitt 100 år om et par uker om hun hadde levd og Finland som i år feirer sitt 100-års jubileum som selvstendig nasjon.
