Kjære Rotaryvenner.
Jeg skal fortelle en liten familiehistorie om ett av mine barnebarn, en pike på 19 år, som er gløgg, flink på skolen, og sterkt engasjert i samfunnsutvikling og miljø, og hennes far som er min sønn.
En dag pratet hun og faren sammen etter at hun hadde vært ute på skolestreik, der elever streiket i skole tiden for å demonstrere for miljøbevissthet, og mot myndighetenes altfor svake innsats i miljø spørsmål. Hun tvilte på om demonstrasjonen ville få noen praktiske konsekvenser, men kanskje ville demonstrasjonen være med og påvirke politikerne.
Min sønns umiddelbare reaksjon var at han syntes det er fint at hun og hennes medelever engasjerer seg i miljø spørsmål, men at de kanskje burde finne mer effektive måter å bruke engasjementet på. Om skolestreiker skulle få et større omfang, vil det svekke skolen og kunnskapstilegnelsen hos elevene, og det er nettopp økt kunnskap som er nødvendig for å løse miljø problemet.
Mitt barnebarn utfordret selvsagt faren sin med en gang på dette. Han foreslo at de sammen kunne drøfte tanker om en mer effektiv bruk av ungdommens engasjement. Det måtte være noe der ungdommen selv ytet en innsats, og der resultatene for miljøet ville være konkrete og målbare.
På 3 minutter kan jeg ikke gå inn på alle ideene de drøftet. Men de kom frem til et konkret prosjekt hun var meget begeistret for, og det ville hun ta opp med de andre elevene i miljø gruppen.
Prosjektet er at ungdom skal slutte å handle, slutte å la seg påvirke av motepress, og slutte å kjøpe nye forbruksprodukter. Det skal utvikles en mye sterkere bruk- og byttekultur der ungdommen får fornyet sine klær og utstyr ved å bytte med hverandre, samtidig som produktene blir brukt i produktenes hele praktiske levetid.
Det er flere slike bytteaktiviteter som er i gang, blant andre Finn, Tise og flere sportsklubber. Men aktivitetene er ukoordinerte, og har ikke et så klart overordnet miljøperspektiv. Mitt barnebarn og hennes gruppe vil arbeide videre med prosjektidéen, og prøve å finne en form som kan engasjere all ungdom, skape en bevegelse og gi konkrete resultater.
Fordelene fra et miljøperspektiv er åpenbare. Produksjon av råvarer og produkter, og transport, vil bli redusert. Dermed blir det mindre CO2 utslipp, og mindre ressursforbruk. Ulemper kortsiktig vil bl.a. kunne være bortfall av arbeidsplasser og mindre økonomisk aktivitet. Dersom et slikt prosjekt skulle få stor oppslutning i Norge, vil det sikkert også påvirke politikerne. Skulle prosjektet utvikle seg til å få et internasjonalt omfang, kan miljøgevinsten bli betydelig. For prosjektdeltakerne vil prosjektet gi verdifull læring og erfaring.
For meg høres dette ut som et konstruktivt miljøprosjekt. Prosjektet kan utvikles helt på ungdommenes premisser, og det er sine egne holdninger de skal endre. Å endre ungdommens holdninger tror jeg ikke er lett, men med entusiasme, besluttsomhet og sosiale medier, kan det være mulig.
Jeg synes det er fint at ungdommen engasjerer seg i samfunns prosjekter som er meningsfulle, og jeg tenner et lys for et suksessfullt prosjekt.
