Kjære President, Rotarianere og foredragsholder.
Velkommen til dagens lystennerforedrag. Nå er det lenge siden jeg har holdt et foredrag. Men vi prøver for det.
Norge åpnet opp siden sist vi møttes. Dagen vi ikke visste når ville komme, har kommet og skrevet seg inn i våre historiebøker. Den offisielle åpningen av Norge lørdag 25 september kl. 16:00. Det var overtenning i gatene og med det som følger av trengsel og kaos. En fulltreffer. En feiring på gamle måten som 17. mai eller nyttårsaften.
På denne gjenåpningsfesten tror du vi har forandret oss i møte med andre? Jeg tror ikke det i særlig stor grad. Jeg merker at jeg ikke strekker frem hånden slik jeg pleide når jeg hilser på nye mennesker ennå eller klemmer like lett som før. Det kommer seg sikkert med tiden.
Hvem var ute i gatene og feiret? Jeg var ikke det. Men det skal jeg denne helgen, jeg skal benytte meg av friheten til å være med på den første musikkfestivalen som blir avholdt etter at vi stengte ned landet den 12. mars 2020. Bylarm.
Jeg gleder meg! Musikk, øl og mennesker samlet i en symfoni. Gatene fylles opp og vi kan gi hverandre klemmer når vi ses igjen. Vår generasjon har vært igjennom noe de siste 18 mnd. som er en overveldende epoke i vår tid for meg, deg som person, familie, kollega, venn, som nasjon og som verdensborger. Jeg skal ikke gå i dybden, men vil likevel nevne det. Vi skal ikke glemme verdien av vår frihet, hva frihet er, frihet til å kunne velge og bestemme selv over hverdagen vår. Hvor vi skal oppholde oss osv. Hva som er åpent og ikke. Det har skjedd store omstillinger, men det har da blitt en vei. Vi fikk handlet det vi ville til en viss grad, men på ulike kreative løsninger som levering på parkeringsplasser og hjemme-levering osv.
Det sosiale aspektet, livet vi kjente til ble satt på prøve og rokket om. Det å ikke vite. Det var det tøffeste for meg å være innesperret. Jeg vet ikke hva andre hadde av følelser. Vi alle har kanskje blitt mer ydmyke, men det settes kanskje en del spørsmålstegn ved mange ting. Gjort er gjort, men vi kan lære. Myndighetene har tatt over roret til en grad av makt som den store mor i huset. Vi hadde ingen valg. Det var rart.
Til sist så vil jeg si, vi har klart det!! Men har vi egentlig det? Hva med de andre? Og hvem er vi? Vaksiner ble laget i rekord fart, alt ble kastet rundt i en fei.
Jeg kjenner at nå ser jeg fremover og gleder meg til å kunne benytte meg av de fasiliteter som ble satt på pause, møte venner nært og fjernt. Jeg vil være fri.
Jeg setter et lite spørsmålstegn med det å være fri, vi får ta det vi får. Sant!
Jeg gleder meg til musikkfestival og være på nattklubb igjen. Kanskje jeg bare vil gå hjem? For mye støy og dårlig ånde?
Det nye livet, med covid-pass og kontroller. Det gjør ikke noe. Verden vil alltid være i endring - vi må bare tilpasse oss på en eller annen måte systemet som blir satt opp. Vi er tross alt bare her på et kort besøk som menneske her på jorda hver enkel av oss, det er naturen som bestemmer til slutt.
Da vil jeg tenne et lys for gjenåpning.
