"Om inflasjon.." - Per Gustav (Lindeberg)
Et fenomen jeg har undret meg over er inflasjon. Jeg har levd i 75 år, og siden jeg var liten husker jeg hvordan de voksne har klagd og mast om at alt er blitt dyrere. Samtidig har vi alle fått bedre råd. Jeg er nå 75 år og husker da ca. 65 år med inflasjon. Det som undrer meg, er hvor forskjellig inflasjonen slår ut. Alle priser stiger, men noen stiger mye mer enn andre ting.
Klær er blitt mye billigere totalt sett. Dette fremkommer i statistikk fra SSB. Dette fordi all klesproduksjon foregår i lavkostland. Der er det elendige forhold for arbeidsfolk og prisene presses ned til et minimum.
En historie i den anledning. En norsk handelsdelegasjon var på et besøk i Østen. De vurderte fabrikasjonsmuligheter og ble vist rundt av en lokal regjeringsrepresentant. Han la ut om hvor fordelaktig alt var. En norsk representant spurte; «What about child labour, is that a problem?» «Oh no, you may hire as many children as you want.» var svaret.
En bekjent av meg i klesbransjen sa at pris ut fra fabrikk i Bangladesh var ca. 1/10 av salgspris i Norge for samme varen.
Men vi som forbrukere får ikke hele prisforskjellen. For merkevaresyndromet er kommet inn. Vi betaler mer for å gå med et merke som symboliserer en gruppe vi vil identifisere oss med. Da jeg var ung og ny leder i Aker, kjøpte jeg meg en dyr Burberryfrakk. Når vi dro til London brettet jeg den slik på flyhylla at alle kunne se den. Da følte jeg meg vel og betydningsfull. Jeg var en av dem.
Et annen inflasjon er på eiendommer. Det område jeg kjenner best er skjærgården i Lillesand. Prisstigningen der er så sterk at det gjør noe med oss. Folk prater nesten ikke om annet. Rundt 1962 kjøpte min onkel en eiendom på ei øy utenfor Gamle Hellesund. Han betalte kr 18000. Min fetter eier det nå. I dag er det verd minst 18 millioner. Det har steget 1000 ganger på ca. 60 år. Forklaringen er kanskje enkel. Sørlandets kyst kan ikke bygges mere ut. Det kommer ikke flere nye strandhytter i markedet. Kjøper vet at han kjøper noe som for evig blir et knapphetsgode.
Noe av det samme skjer med leiligheter i Oslo. Jeg har det siste året vært på visinger med barna. Et bittelite rekkehus på Manglerud går for 12 mill. Dette er rekkehus som ble satt opp av bedrifters borettslag. Ute i Ås koster det samme 8 – 9. I Grimstad 3 – 4. Og i Åmli får du ikke solgt det.
Jeg kunne fortsette med mange eksempler. Men jeg avslutter med nok en historie fra Sørlandet. En dame kom under krigen til Grimstad med et kilo ekte kaffe. Det var mangelvare og hun solgte det på svartebørsen for 1800 kroner. Kjøper var en brakkebaron som skulle holde konfirmasjonsfest for sin datter. Han gledet seg til å servere ekte kaffe. Dama tok de 1800 kronene og kjøpte seg en holme i skjærgården med en liten hytte.
Dette innlegget er ikke så mye å tenne lyset for. Jeg tror dessverre inflasjonen bare vil fortsette. Men jeg kan tenne lyset for at den ikke må få helt ødeleggende resultat.
