Kjære Rotaryvenner!
De to siste årene med pandemi har gitt meg rike muligheter for refleksjoner. Min 3 min i fjor delte jeg gleden jeg hadde av bøkene, trilogien til Harari, Sapiens/om menneskeheten, Homo deus, søkelyset om menneskehetens framtid og tanker for det 21. århundre, hva betyr det å være menneske i en forvirrende tidsalder.
Vi temmer naturen for å få makt.
Vi redesigner nå livet for å oppfylle våre villeste drømmer. Klimaet på jorden endres, naturen bygges ut med veier og industri, og vi overproduserer, overforbruker og kaster mer enn noen gang. Transport skjer over store avstander både til sjøs, lands og i luften.
Nå er det også fokus på klesindustrien som overproduserer og bruker materialer som ikke er nedbrytbare. Vi har sett noen skremmende bilder med avfallsdeponier i ørken med både designklær og gamle bildekk.
Allerede i slutten av 1990 tallet jobbet jeg i Telenor med rapportering av miljøregnskap som inkl. energiforbruk, flyreiser og avfall. Det handler om hvordan vi forbruker og gjennvinner av materialer.
Høsten 2020 var vi mye på hytta i Hallingdalen og da ble det opprydding og vedlikehold både inne og ute. Jeg hadde tidligere oppdaget plastavfall på nedsiden av vår oppkjørsel og ville se nærmere på det. Til min store forskrekkelse kunne jeg samle sammen 8 stor sekker med plastavfall, mest sannsynlig fra bygging på 60/70 tallet. Jeg fant en plastpose der det sto «kast ikke S-posen i naturen» og søkte på siden til Norsk Folkemuseum. Der fant jeg at posen var produsert på 70 tallet. Etter 50 år i naturen var plasten inntakt.
Jeg husker fra min barndom på Brønnøya i Oslofjorden der var det ikke noen form for renovasjon, det ble å brenne, grave ned i jorden eller tømme på fjorden. Komfyrer og annet som var defekt ble rodd utpå vannet. Min mormor på Vestlandet hadde daglige turen ned mot elven for å mosjonere og for å tømme søppel i elven. Den gang var det mest organisk avfall.
Jeg har hatt mange turer til Asia og har blitt like skremt hver gang av å se alt søppelet i elvene. Det forbrukes mye plastemballasje, samt at det er svært tettbefolket slik at mengden plastavfall blir skremmende, bl.a. forbruk av vann på plastflasker der det ikke finnes mottak for retur.
Nå er det også kommet fokus på fiskeredskap som kommer på avveier. Alt skal være så effektivt at det ikke gis tid til å redde redskap som mistes. NRK TV viser en serie med fokus på plast i havet, en god serie som beretter hvilke utfordringer verden står overfor. «Planet plast, vi drukner i plast, plasthavet, Svalbard i plast, viten og vilje/plasthavet, Plastpatruljen». Serien anbefales.
Fuglene bygger reder av plast, de spiser plast og vikler seg inn plast. Alle husker hvalen som var full av plast. I Norge er det fokus på opprydding langs vår kystlinje, men hva gjøres det i andre land? Er det tilstrekkelig fokus og informasjon på hvordan plastemballasjen skal håndteres. Mange reagerer på at alt for mye er pakket inn i plast, det for effektivisere transporten og holdbarheten.
Det handler om informasjon, holdninger og fokus. Bygningsbransjen må bli bedre på kildesortering. Jeg har selv opplevd en håndverker som kastet alt mulig i en og samme sekk, og jeg lurte på hvorfor? Svaret var at det gikk i containeren på arbeidsplassen. Hjelper det med vår egen kildesortering i Norge når deler av verden ikke har tilstrekkelig fokus?
Arter som forsvinner, sykdommer som sprer seg, vannmangel, matproduksjon og migrasjon vil stå i fokus i en ny rapport fra FNs klimapanel.
Jeg tenner nok en gang et lys for mer klimavennlig verden med fokus på mindre forbruk og økt gjenvinning, samt fokus på rent vann som er livets kilde.
