Kjære ambassadør, kjære venner i Rotary
I dag ser vi frem til å høre ambassadørens foredrag om Europa, Norge og tiden vi er inne i.
Norge er et rart land på mange måter. Et flertall av folket sa nei til daværende EF i 1972, og det gikk ikke annerledes i folkeavstemningen i 1994. Så har vi og de andre EFTA-landene inngått EØS-avtalen, som gir oss deltakelse i EUs indre marked uten medlemskap i EU. På denne måten blir også EUs markedsregulering hele tiden tatt inn i avtalen og dermed også i norsk lovgivning – uten av vi har noen formell mulighet til å påvirke eller bestemme. Den diskusjonen er for stor til å ta i et skarve lystennerinnlegg.
Selv føler jeg meg på veldig mange måter som en europeer. Det er også bevist – jeg har sendt inn mitt DNA til en av de nye tjenestene for analyse av dette. Resultatet er at jeg er 100% europeisk, derav 70% skandinavisk, 18% England/Wales/Skottland, 10% irsk. Det er også et par prosent finsk innslag, og en snau prosent fra Sardinia – det siste virker nokså suspekt. Men europeisk i sum er jeg altså, og til og med medlem av Europabevegelsen.
I disse dager blir følelsene for Europa satt på en ny prøve. Veldig mange har sterke meninger, og jeg har en liten mistanke om at meningene ofte er tuftet på et svakt kunnskapsgrunnlag. Vi ser imidlertid at situasjonen i Europa har gitt en mye større interesse for utenrikspolitiske spørsmål, inkludert EUs og også NATOs rolle. Universitetet i Bergen har målt synspunkter på norsk medlemskap i EU før og etter invasjonen, med spørsmålet «Hvor positiv eller negativ er du til norsk medlemskap i EU?»., langs en skala med syv verdier.
I 2019 var 26 prosent positive til medlemskap, og 60 prosent negative. I 2022, etter invasjonen, viser svarene 40 prosent positive og 47 prosent negative. Det er en klar økning i andelen som er positiv, men flertallet er fortsatt mot. Man kan fundere på hvilken betydning særlig strømpriskrisen får for den videre utviklingen. Jeg sier som Ibsen: «Jeg spørger helst, mitt kall er ei at svare». Vi vil jo ikke ødelegge den gode stemningen.
Jeg vil tenne lyset for at vi går mot en fremtid der freden igjen kan prege hele Europa, og der folk kan leve i harmoni og ha råd til både energien og maten de trenger.
