Vårt medlem
Nicolaus "Nic" Zwetnow døde mandag
18. januar 2016. Han ble 86 år. Han var født 28. mai 1929 i Berlin. Han foreldre var russiske flyktninger. Det ble starten på et fargerikt liv.
Familien Zwetnow kom til Norge i 1935 og Nic gikk inn for å bli norsk, gikk på norsk skole og tok artium i 1948 med meget gode karakterer.
Nic avla medisinsk embetseksamen ved Universitetet i Oslo i 1953 Senere gjennomgikk han videre legeutdannelse i Sverige. I 1970 avla ha den medisinske doktorgrad ved Universitetet i Göteborg. Samme år ble han dosent. I Sverige arbeidet han ved Sahlgrenska Sjukhuset og Karolinska Sjukhuset.
I 1980 ble Nic Zwetnow utnevnt til professor i medisin ved Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo, med fagfeltet nevrokirurgi. Han var til sin 70 års dag i 1999 sjef for nevrokirurgisk avdeling ved Rikshospitalet. Han var en meget anerkjent hjernekirurg og ledet sin avdeling til stor internasjonal annerkjennelse.
Nic var også en fremragende idrettsmann. Han har markert seg som pistolskytter. Han ble norgesmester i pistolskyting flere ganger og var på Norges Olympialag i øvelsen 25 m silhuettpistol under sommer-OL i Roma i 1960 og i Tokyo i 1964.
Nic er også kjent som musiker, særlig på instrumentet balalaika. Han var solist med blant annet Kringkastingsorkesteret.
Han ble medlem i vår klubb i 1992, og var en av klubbens mest fargerike og spennende medlemmer. Da jeg kom ny i klubben var han meget vennlig og inkluderende.
Hos oss huskes han spesielt for sine evner til å spre humør og sang rundt pianoet. Han startet sangkor, vi var åtte medlemmer som firstemt og entusiastisk sang svenske skålviser under hans ledelse. Vi ble så flinke at andre klubber ba oss komme å underholde. Det gjorde vi med glede og Nic kåserte og dirigerte.
Sangøvelsene for koret var på hans overlegekontor på gamle Rikshospitalet. Nic var antagelig Norges eneste overlege med flygel på kontoret. Ved øvinger var gangen utenfor full av folk som ville lytte. "Sangen har sikkert helbredende virkning" sa Nic.
Nic var meget språkmektig, opptil syv språk snakket han, men flere kunne han forstå. Russisk og arabisk var blant dem. Av og til kunne han forbløffe gjester i klubben ved å snakke til dem på morsmålet deres.
Det siste året har han vært mye syk og vi har ikke sett ham i klubben. Men vi har savnet ham. Han hadde alltid tid til en prat, lyttet og spurte hvorledes vi hadde det. Han var opptatt av at vi trivdes i klubben. Spurte man han om en tjeneste eller å utføre en oppgave sa han alltid ja.
Våre tanker går til de etterlatte, Britt og hans sønn Mikael med familie.
Vi lyser fred over Nics minne og tenker på ham i takknemlighet.
Per Gustav Lindeberg
