Lystennerinnlegg 22. november 2017

"Om estetikk.." - Bent (Aaby)

Som alle burde vite så er jeg styreleder i Arkitektens Fagforbund. Vi er fagforeningen, men deler svært mange medlemmer med Norske Arkitekters landsforbund som den 21 september  arrangerte Arkitekturdagen. Arkitektene (her snakker vi også om interiør- og landskapsarkitekter) retter årlig fokus på temaer rundt arkitektenes virke.

I fjor var temaet helse, mens årets tema er estetikk. Det kan virke som om årets tema er litt overfladisk, mens fjorårets handlet om noe viktig som gjelder oss alle.

Egentlig handler begge arkitekturdagene om det samme: våre bygde omgivelser – eller som de sier i Sverige: Gestaltad livsmiljö.  
Programmet tok for seg felles utfordringer og gleder i hele bredden av arkitekturfaget (form og design). Man kan si at dette er arkitekturens kjerne – estetikken, det som skiller arkitektur fra byggeri, det som beveger oss.

Men estetikk er et stort tema som ofte har blitt lagt dødt i arkitekturdebatten. Kanskje fordi det er krevende, blir tolket på forskjellig måte og ilagt ulikt innhold.

Estetikk handler det sanselige (fra gresk aisthesis, αἴσθησις, «sansekunnskap» eller «oppfatning»), den delen av filosofien som omhandler «læren om det vakre og skjønne i kunsten».

Det motsatte av estetikk er anestesi – bedøvelse, der ingen sanser er stimulert. På arkitekturdagen i fjor sa Per Fugelli at arkitekter er leger — vi kan gi folk skjønnhetsterapi!  Innad i bransjen forstår man hverandres språk når man formidler estetikk og skjønnhet – men hvordan kan vi få med oss resten av verden til å forstå og vektlegge de ikke målbare verdiene i arkitekturen? 

Camilla Moneta, fagsjef i Norske arkitekters landsforbund, har gjentatte ganger siste år fått spalteplass i Aftenposten. Hennes viktigste budskap er at ansvaret for våre bygde omgivelser er et felles ansvar og ikke noe som arkitektene skal eller kan være alene om.

• Byggherrene – altså de som bestiller, kjøper eller er oppdragsgiver for bygget – kan i mye større grad ha ambisjoner som går ut over det rent funksjonelle.

Estetikk handler om hvordan vi oppfatter omgivelsene med sansene. Vår spontane respons på miljøet rundt oss baserer seg jo på sanseinntrykkene som kroppen erfarer. Når vi opplever at omgivelsene er gode, blir vi mer positivt innstilt til omverdenen. Dette vet vi. Gode estetiske erfaringer er inspirerende. De gjør livet rikere.

Det er forskjell på å la estetikken spille en hovedrolle og det å ta estetiske hensyn når man bygger. Estetikken har én av hovedrollene. Den estetiske opplevelsen alene er ikke et suksesskriterium for god arkitektur, men estetikk er en nyttig rettesnor for kvalitet.

• Arkitekt og forfatter Birgit Cold sier at dersom vi isolerer den bruksmessige, sosiale, konstruktive og tekniske siden fra det estetiske og opplevelsesrike, har vi ikke tatt vare på eller skapt omgivelser av kvalitet.
• Sverre Fehn hadde en poetisk visjon for Døveskolen i Skådalen, som vitner om en dyp forankring til det sanselige og respekt for mennesket. «Hva trenger døve barn? En arkitektur som kompenserer for tap av lyd», sa han.

I hverdagsarkitekturen kan man få inn gode sanselige erfaringer.

Det kan være måten lyset faller inn i et rom på. Det kan være materialenes struktur og fargesammensetning. Det kan være stedlige kvaliteter, enten det er naturgitte egenskaper som utsikt, trær, sollys, eller historiske referanser og nabobyggenes proporsjoner. Samspillet mellom løsninger og egenskaper kan tilsammen gi en rik sanseopplevelse. Det er også mye estetisk nytelse i det som er håndverksmessig godt utført.

«Form følger funksjon» er en type estetisk ideal vi ofte referer til i modernismen. Dersom vi skal ta klimautfordringene på alvor, må vi også forvente at uttrykket på byggene vil endre seg. Formen, orienteringen, grad av åpenhet og lukkethet, materialene – alt dette vil være med å gi en ny type arkitektur. Det vil for noen oppleves som uestetisk, men kanskje er det bare en reaksjon på det som er annerledes og fremmed. I den norske byggetradisjonen er det mange eksempler på bygg som opptrer i god sammenheng med stedets natur, klima og topografi. Opprinnelig bygget vi med stedstypiske materialer, som har holdt seg over lang tid og eldes på en vakker måte.

En god arkitekt kjenner til de virkemidlene som må til for at helheten får en blanding av overraskelse og harmoni. Mennesket reagerer positivt på variasjon i sanseinntrykk, men blir det for mye sansestimuli, vil det oppleves kaotisk og ubehagelig.

Hvordan gikk det på Arkitekturdagen?
Bård Sødal, landskapsarkitekt, var ikke fornøyd:

Presentasjoner av fremragende arkitektur bød på inspirasjon i det faglige spennet mellom idealisme og pragmatikk, men det var paneldiskusjonene som kom nærmest en systematisk utforskning av estetikken. Panelet besto av dyktige fagfolk fra en rekke felt, herunder sosiologi, psykologi og filosofi.

Alt lå godt til rette for en opplysende diskusjon om estetikk og dens betydning for arkitekter, men en felles forståelse av begrepet estetikk var dessverre fraværende. Estetikk er en filosofisk disiplin, og den er mislykket fordi den ikke har sørget for klar kommunikasjon eller bidratt til høyere prioritering av estetiske hensyn.

Vi må ikke nok en gang komme opp i situasjoner hvor politikerne og beslutningstakere sier:

«Jeg visste ikke at det ble så stort.»

Tidligere byutviklingsbyråd i Oslo, Grethe Horntvedt, uttrykte i et par avisintervju sin forbauselse over at både Hotel Opera og et kontorbygg på Majorstua hadde blitt vesentlig større enn hun hadde forestilt seg. Forestillingene hennes skrev seg trolig fra tegningene.

Som jeg tidligere var inne på så er en felles oppfatning av hva begrepene arkitektur, form og design handler om, er en forutsetning for å skape samhandling og kommunikasjon mellom de ulike aktørene, enten profesjonelt eller som beboere og bruker, berørt av området.

Betydningen av begreper og forståelse av hva arkitektur, form og design gjør må være utgangspunktet for en dypere diskusjon av hvilke verdier som fører til dagens prosesser og utbygginger.