Lystennerinnlegg 14. mars 2018

"På skitur i Alpene – for 75-åringer!" - Kristian (Kristiansen)

Som mange andre alpinentusiaster har Lynne og jeg "forelsket" oss i den lille vintersportsbyen Lech i Arlbergdistriktet helt vest i Østerrike. Vi har hatt gleden av å besøke Lech mange ganger siden vi begynte med skigåing i Alpene på 70-tallet og uansett hvor vi har stått på ski ellers, har vi alltid lengtet tilbake til Lech. For 5te året på rad reiste vi dit i forrige uke og innlosjerte oss på det samme familiedrevne Bed-and-Breakfast hotellet hvor vi er blitt godt kjent og blir svært så skånsomt behandlet.

Reiseruten til Lech er ganske grei – Fra Oslo til Zürich - ca. 2 timer med fly og deretter til Lech med Arlberg Express-bussen – ca. 3 timer.

Skituren jeg skal fortelle litt om, Der Weisse Ring eller den hvite ringen, ble unnfanget av en pioneer fra Voralberg ved navnet Sepp Bildstein for omtrent 60 år siden. Det er en fantastisk 22 km lang tur med 5 km høydeforskjell blant majestetiske og dramatiske fjelltopper som strekker seg opp mot 2 500 meter.

Turen starter gjerne ved 9-tiden hvor "arbeidet" med å få på seg utstyret slett ikke er noen lett sak for gamle, stive rygger og knær (og dette blir bare verre med årene). Deretter tar vi en stor gondol (80 personer av gangen) opp fra sentrum i Lech, som ligger på ca. 1 400 meter, opp til toppen av Rüfikopf på godt over 2 000 meter.


Her åpner det seg et vista som kan ta pusten fra en og løype etter løype snor seg nedover til neste heis, for så å fortsette slik hele dagen. Tilslutt kommer du tilbake til utgangspunktet midt i Lech uten å ha tatt samme heis eller kjørt i samme løype en eneste gang.

Vi er imidlertid ikke like spreke som i våre unge dager. Vi deler derfor turen opp i etapper, med innlagte "pit-stops" mellom hver etappe. For de få av dere som ikke følger med Formel-1 sirkuset, så kan jeg forklare at et "pit-stop" er et besøk i garasjene, eller "pit-lane" som det heter, hvor bilene får påfylt drivstoff og skiftet dekk. Våre "pit-stop" består gjerne av påfyll av drivstoff – "zwei virtel Grüner Veltliner, bitte" – eller 2 kvartlitere Grüner Veltliner hvitvin – og en etterlengtet utskilling av melkesyre fra våre "dekk", det vil si våre lår. Disse "pit-stop"-ene finner sted på flotte, gjerne gamle og sjarmerende restauranter, ofte i laftet stil, høyt oppe i fjellene, uten annen kontakt med sivilisasjonen enn ski, heis og snescooter.

Et annet aspekt av vår høye alder er det stadig hyppigere behovet for avtrede. Heller ikke her ligger Østerrikerne tilbake for noen, med lekre, flislagte og velstelte avtreder bygget i kjellerne på disse gamle husene, og gjerne i forbindelse med velutstyrte vinkjellere bak låste glassdører!

Etter lunsj midt på dagen på en terrasse i solen og ett pit-stop eller to på veien ned, er vi tilbake i et yrende folkeliv i Lech sentrum med store utebarer for "apres-ski" eller "after-ski" aktiviteter og en Glüh-Wein eller to.