"Om å gjenoppleve kjærligheten.." - Morten (Bjerkan)
Kjære President, ærede foredragsholder, rotaryvenner og venner av Rotary!
Diakonhjemmet den 30. desember 2017 ettermiddag. Korridoren var merket «BRUDD ELDRE» med store bokstaver...
«Dit skal ikke jeg», ropte Sidsel fra sykesengen. Hun var underveis fra operasjonsstuen til sengeposten. På formiddagen samme dag hadde Sidsel falt på glatta. Hun var nå nyoperert for lårbensbrudd. Etter en knapp uke på Diakonhjemmet ble hun overført til Rehabilitering på Aker Sykehus. Sidsel er en aktiv og livsglad dame på 73 år med stor arbeidslyst og guts. Det gikk derfor ikke mange dager før hun med krykker gikk trapper opp og ned tross store smerter! Men med sine sosiale antenner og livslyst fikk hun fart på de andre tilårskomne bruddpasientene som knapt kunne røre seg. Hun dro de med til kafeen for kaffe og hyggelige samtaler.
Sidsel ble enke i 2015. Jeg ble enkemann i 2012. I 2016 ble vi kjent med hverandre på Seniordansen ved Vinderen Seniorsenter. Vi fattet interesse for hverandre og etter en tid aksepterte hun en dag etter dansen, min invitasjon til å spise middag sammen på Curry & Ketchup. Så gikk det med oss «Gamliser» som med de fleste yngre mennesker, vi ble gode venner og kjærester!
Hverdagen som enslig er ikke alltid lett. Sorg og savn etter den som gikk bort har lett for å prege hverdagen. Men for Sidsel og meg ble det nå en helt annen hverdag med mye gjensidig omsorg, glede og kjærlighet.
Jeg vil gjerne dele noen ord med dere fra teolog Per Anders Nordengens bok «Livsglede i livsalvoret» fra avsnittet «Og med ett er det kveld»:
«Livet går fort. En eneste gang får vi leve det. Derfor er det viktig å være til stede i alt det livet byr på. For det eneste vi ikke får tilbake er gårsdagen, og det finnes ikke noe hittegodskontor for tapt tid».
I håpet om at alle enslige og aleneboende i avgangsklassen må finne gleden ved å stifte nye bekjentskap og kanskje til og med gjenoppleve kjærligheten, tenner jeg et lys og minnes Piet Heins enkle tese:
«Husk at elske mens du tør det, husk at leve mens du gjør det»
